Norske strømkunder fortjener bedre

Strømmaster på Skullerud i Oslo. Foto: Erik Flaaris Johansen, NTB

Norge mangler ikke strøm. Strømpriskrisen er en følge av politiske beslutninger.

Norske forbrukere er kommet svært dårlig ut av de siste fem års strømkrise. De er neppe selv klar over hvor dårlig de er kommet ut.

Norge har ikke hatt noen forsyningskrise for strøm, det er ingen kritisk mangel på strøm, men derimot en strømpriskrise som følge av politiske beslutninger. Norge har ikke vært nettoimportør av strøm siden 2010.

Statlige faginstitusjoner hadde inntil 2022 ikke varslet om stigende strømpriser. I konsesjonssøknaden til de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia anslo Statnett en priseffekt på 3–4 øre pr. kWh. Norske strømkunder var derfor totalt uforberedt på tredoblingen fra 27 øre i perioden 2011–2020 til 76 øre i 2021 og til 194 øre i 2022 (i prisområdet NO1).

Billig norsk vannkraft, produsert til 5–15 øre pr. kWh, har ført til at norske husholdninger bruker strøm til oppvarming, mens andre land bruker fjernvarme. Strømforbruket i norske husholdninger er ifølge Faktisk.no fire ganger så høyt pr. innbygger som gjennomsnittet i EU. Økte priser rammer oss langt sterkere.

Årsakene bak prisoppgangen

Få vet at strømprisene er bestemt i euro og så blir omregnet til norske kroner. Svekkelsen av NOK mot euro på 26 prosent de siste tre årene har gitt en tilsvarende ekstra økning i norske strømpriser.

Den ekstreme oppgangen i strømprisene er nesten utelukkende blitt forklart med ukrainakrigen. Sannheten er at prisoppgangen startet et drøyt år før krigen startet i februar 2022, med en snittpris i desember 2021 på 177 øre.

Mye av prisoppgangen skyldes feilslått energipolitikk i Tyskland og Storbritannia med en gigantisk utfasing av kull og kjernekraft. Fornybar vind- og solenergi har hengt etter i tid og økt avhengigheten av gass som balansekraft. Russisk gass utgjorde nesten halvparten av gassen i EU, og det manglet ikke på advarsler. Gassprisen i Europa åttedoblet seg fra 2020 til høsten 2021.

Det burde ikke være noen overraskelse at høye tyske strømpriser smittet til Sør-Norge da den store strømkabelen til Tyskland startet opp sent i 2020. Statistiske tester bekrefter den nære sammenhengen etter januar 2021.

Strømkundene opplevde at de fikk en ekstremt sterk og uventet skatteøkning utenfor normal demokratisk kontroll. Ifølge Vista Analyse hadde staten i 2022 inntekter fra kraftproduksjon og strømforbruk på 146 milliarder kroner, av disse ble kun 26 milliarder kroner tilbakeført til strømkundene som strømstøtte.

De aller fleste land satte i verk støtteordninger. «Ingen demokratiske land kunne akseptere de økonomiske konsekvensene som kraftmarkedet har levert i denne perioden», leser vi i Strømprisutvalgets rapport.

Timeprissystemet

Kablene har ført til svært volatile timepriser. Det finnes ingen andre land der husholdningene stilles overfor timeprisene på denne måten, hevder samfunnsøkonom Kjell Roland, medlem av regjeringens energikommisjon i et intervju med Teknisk Ukeblad. De fleste har fastpris.

De fleste land har heller ikke målere som leser timeforbruket. Norge har ofte pristopper morgen og kveld på grunn av mangel på effekt. Men har vi mangel på effekt i Norge? spør Roland. Nei, den mangelen er i Tyskland og Danmark. Men får husholdningene der disse prisene? Nei, der er prisen flat gjennom hele døgnet, sier Roland.

Motargumentet mot en fastprisordning er at vi mister incentiver til strømsparing. Ifølge Roland er det ingen empiri på at prisvariasjoner gjennom døgnet påvirker forbruket. «Nesten ingen varer er så uelastiske som strøm. Timeprisene betyr ingenting for forbruket.»

Ifølge Strømprisutvalget er det bare 4 prosent som sjekker timepriser flere ganger pr. dag, mens 80 prosent sjekker ukentlig, sjeldnere eller aldri.

Helautomatiske systemer som styres av timeprisene, gir foreløpig bare ubetydelige effekter. Derimot er det erfaringer fra 2022 for at svært høye vedvarende priser vil gi klar reduksjon i forbruket, men dette tilskrives ikke timeprissystemet.

Ta hensyn til forbrukerne

«For de fleste strømkunder vil det være krevende å vurdere risiko for prisendringer og selv spare til uforutsette prisøkninger. Kraftsystemets behov for fleksibilitet på forbrukssiden er ikke viktigere enn strømkundenes behov for en avtale tilpasset sine behov», fremhever Strømprisutvalget. De to store offentlige utredningene fra 2023 fremhever viktigheten av at strømmarkedet har legitimitet og støtte i befolkningen, at systemet virker rettferdig og forutsigbart.

Det kan vel vanskelig påstås at dagens system tilfredsstiller disse kravene. I mangel på et helt nytt system lappes det på det eksisterende systemet. Den offentlige debatten om strømmarkedet har stort sett vært ført av andre interesser enn hensynet til forbrukerne. Denne teksten tar sikte på å bøte på dette misforholdet.