Norske skoleelever kan deles inn i fire grupper. Kjønn er langt fra den eneste faktoren.

Skolens relevans er altfor lenge blitt vurdert ut fra hvor godt den forbereder elever på universitets- og høyskoleutdanning. Det er en snever målestokk, mener kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Den norske skoledebatten handler ofte om forskjeller mellom gutter og jenter. Men når vi fokuserer på kjønn, overser vi lett forskjeller innad i gruppene.

Våre analyser fra ICCS 2022 – en internasjonal studie om demokrati og medborgerskap blant 14-åringer – viser at norske elever fordeler seg i fire tydelige grupper med ulike kunnskapsnivåer og holdninger. Kjønn spiller en rolle, men det er langt fra den eneste faktoren.

Den største gruppen (43 prosent av elevene) er den kunnskapssterke majoritetsgruppen. Den har en overvekt av jenter (60 prosent). De representerer det norske gjennomsnittet når det gjelder holdninger til demokrati og medborgerskap, er gjennomgående positive og presterer aller best på kunnskapstesten. Dette er elevene som skolen i hovedsak er «designet» for – de som passer inn og trives innenfor dagens rammer.

Den nest største gruppen (23 prosent) har klar gutteovervekt (70 prosent). Denne gjør det nesten like godt på kunnskapstesten. De støtter aktivt likestilling, har høy tillit til politiske systemer og anser globale spørsmål som svært viktige.

En liten gruppe (11 prosent) står i sterk kontrast til de første gruppene. Også denne er dominert av gutter (75 prosent). Men elevene i gruppen har svært lav interesse for globale spørsmål. De slutter i liten grad opp om viktige demokratiske verdier, som likestilling og like rettigheter for ulike etniske grupper. De scorer også lavest på kunnskapstesten.

Den siste gruppen (23 prosent) har liten overvekt av jenter, men har i stor grad de samme holdningene som den minste gruppen. Elevene her scorer også lavt på kunnskapstesten. De har konservative standpunkter til likestilling og like rettigheter, men skiller seg fra den minste gruppen ved at de viser klar interesse for globale spørsmål og miljø, og har en tendens til å ville være politisk aktive.

Liten variasjon mellom skolene

Den norske skolen skiller seg ut i internasjonale undersøkelser ved at det er liten variasjon i elevenes testresultater mellom skolene. Forskjellen ligger først og fremst innad i skolene, ikke mellom dem.

I land med høyt innslag av privatskoler og valgfrihet er forskjellen mellom skolene større. I ICCS-undersøkelsen forklarer skolen kun 9 prosent av variasjonen i elevenes kunnskapsnivå – det laveste blant deltagerlandene. Gruppetilhørighet kan derimot forklare hele 40 prosent av variasjonen.

Dette har betydning for hvordan undervisningen bør tilrettelegges. Et åpent og trygt klasseromsklima, der ulike meninger møtes og diskuteres, er avgjørende for å utvikle demokratisk kompetanse. Forskning viser at dette er spesielt viktig for elever fra hjem uten høyere utdanning. Skolen må være en arena der alle elever får møte perspektiver de ikke nødvendigvis møter hjemme.

Viktigste fellesarena

Når en slik gruppestruktur gjør seg gjeldende på skoler og i klasserom, har det betydning for hvordan undervisningen tilrettelegges. Et viktig forhold som fremmer kunnskap om demokrati og medborgerskap, er et klasserom hvor elevene føler trygghet og toleranse, og hvor det er rom for fri meningsytring.

Enhetsskolen er den viktigste fellesarenaen for norske barn og unge. Som samfunn er vi alle tjent med at skolen legger til rette for at alle elever får møte perspektiver og meninger de ikke nødvendigvis møter hjemme.

Enhetsskolen i Norge har et grunnleggende prinsipp om at alle barn og unge skal ha like muligheter til utdanning, uavhengig av sosial bakgrunn. Likevel reproduseres sosiale ulikheter i skolen.

Alle elever er ikke like, og like muligheter betyr ikke likt for alle.

Norsk skole spenner mellom en skole for alle og en skole for den enkelte – den er en fellesskapsskole med formål om at alle skal kunne fungere i samfunnet og «meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap».

Likevel er forskjellen mellom elevenes utbytte av skolen stor. Skolen klarer ikke å favne både fellesskapet og individet godt nok. Dette gjelder også for forutsetningene til å fungere i, og støtte opp om, våre demokratiske verdier.

Investering i demokratiets fremtid

Norske 14-åringers kunnskap og holdninger til demokrati og medborgerskap varierer betydelig – faktisk mer enn gjennomsnittet for de 24 landene som deltok i ICCS 2022.

Ikke overraskende kommer elevene som scorer høyest på demokratisk kunnskap, ofte fra hjem med bokhyller og foreldre med høyere utdanning, og de har selv planer om universitetsstudier. Situasjonen er som regel motsatt for elevene som scorer lavt.

Skolens relevans er altfor lenge blitt vurdert ut fra hvor godt den forbereder elever på universitets- og høyskoleutdanning. Det er en snever målestokk, og faren er stor for at mange elever mister motivasjonen for skole og læring. Det er fort gjort å glemme at ikke alle skal eller vil på et universitet.

Mye skiller elevene i de fire gruppene, men én ting har de til felles: De skal alle virke som samfunnsborgere. Det er derfor viktig å minne om at skolens viktigste samfunnsoppdrag er å utdanne kyndige samfunnsborgere.

En skole som gir alle unge verktøy til å forstå samfunnet og delta i det, er ikke bare en investering i enkeltmennesker. Det er en investering i demokratiets fremtid.