Norske helsetopper bekymret etter nye avsløringer

– Når vi har et felles arbeidsmarked for helsepersonell, er det viktig at informasjonsutveksling på tvers av landene praktiseres på en god måte, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.

– Det er ikke tilfredsstillende og det utfordrer pasientsikkerheten i hele Europa, sier Vestre om manglene i varslingssystemet som VG har avslørt.

Torsdag avslørte VG og flere samarbeidende medier at et flertall av 30 europeiske land ikke åpnet de mest alvorlige varslene om avskiltede leger i fjor.

Mediene avslørte også hvordan helsepersonell som er avskiltet og varslet om de siste årene likevel er tilbake i nye jobber - med nye uvitende pasienter - i nye land. Blant dem er:

• En psykiater avskiltet for å oppbevare filmer med voldtekter av spedbarn i Sverige jobber nå i Portugal.
• En lege avskiltet for sterk faglig svikt i Sverige og Norge jobber på Kypros.
• En tannlege som skadet pasientene sine og ble beskrevet som «grovt inkompetent» og en «stor risiko» i Sverige jobber nå i Belgia.

Hverken Portugal, Kypros eller Belgia hadde åpnet varslene sendt av Norge og Sverige, viser interne logger fra EU-kommisjonens databaser som journalistene fikk tilgang til.

På spørsmål fra journalister erkjenner nå også flere land åpent at de ikke leser varslene som skal bidra til å beskytte pasienter på tvers av Europa.

– Alvorlig og urovekkende

Det er ikke uvanlig at leger jobber i flere land med ulike autorisasjoner samtidig. Alle myndigheter i EU og EØS som avskilter en lege er derfor pliktige til å varsle de 29 andre landene gjennom EUs IMI-systemIMI-system«Informasjonssonssystemet for det indre marked» er opprettet av EU-kommisjonen for å dele dokumenter og kunnskap mellom landene..

VG og samarbeidende medier har fått tak i nærmere 600 slike varsler om de mest alvorlige sakene fra 2024 og 2025. Dokumentene inneholder logger med hvilke myndigheter som har åpnet dem.

I snitt åpnet kun 11 helsemyndigheter de 500 varslene de mottok i fjor. Det tilsvarer rundt en tredel av landene.

Se grafikk lenger ned i artikkelen.

– Vi er ikke kjent med andre tilsvarende analyser av bruken av IMI-systemet. Vi syns det er alvorlig og urovekkende at IMI-systemet synes å være så lite brukt som nå er avdekket, sier direktør Sjur Lehmann i Statens helsetilsyn til VG.

Direktør Sjur Lehmann i Statens helsetilsyn i intervju med VG.

– En åpenbar konsekvens er at helsepersonell som har mistet sin autorisasjon i et land kan fortsette å praktisere i andre land. Det kan innebære en risiko for pasientsikkerheten, utdyper han.

Varselet om den svenske tannlegen som VG har innhentet. VG har sladdet detaljer om kvinnen. Foto: Faksimile

– Må endre holdninger

Lehmann sier til VG at land som ikke sjekker varsler «må endre både holdninger og handlinger for å bidra til økt pasientsikkerhet i Europa».

– I tillegg bør selve IMI-systemet forbedres, slik at det blir enklere å bruke, sier Lehmann.

Flere lokale helsemyndigheter har sagt det samme til andre samarbeidende medier, uavhengig av hverandre:

Systemet EU-kommisjonen har laget for å sende og lese varsler om farlig helsepersonell er så tungvint å bruke at det kommer i veien for å føre tilsyn på en effektiv måte.

EU-direktivet krever at land sender varsler om avskilting, men det er ikke pålagt at man leser andres varsler. Det vil Statens helsetilsyn ha endret.

– Ja, det bør bli obligatorisk. Målsettingen må være å sikre at uegnet helsepersonell ikke kan sette pasientsikkerheten i fare ved å flytte fra land til land, sier Lehmann.

Europeisk register

Det finnes regionale og internasjonale registre for en rekke yrker og roller, som droneoperatører, piloter og båtførere. Lehmann håper at det på sikt etableres et felles europeisk helsepersonellregister for autoriserte leger, sykepleiere og helsefagarbeidere.

– Det vil være til stor hjelp for pasient- og rettssikkerhet på tvers av Europa med et felles helsepersonellregister, hvor helsepersonell får et europeisk helsepersonellnummer. Helsetilsynet stiller seg bak utredning av et slikt system. Det bør utredes nærmere hvordan et eventuelt felles autorisasjonsregister kan utvikles og driftes, sier Lehmann.

Tar avsløringene til EU

VG avslørte i oktober at minst 23 leger fortsatt kunne jobbe i Norge, til tross for at de er fratatt sin lokale legeautorisasjon i andre land. Legene var avskiltet fordi myndighetene der mente at de utgjorde en fare for pasienter. Flere av dem er også dømt for alvorlig kriminalitet.

En rekke liknende funn ble gjort i andre land av medier som deltar i prosjektet «Bad practice», ledet av VG, OCCRP og britiske The Times. Over 50 medier i Europa og Amerika deltar.

Nå, to måneder senere, er flere leger suspendert og avskiltet i Norge, etter at Statens helsetilsyn åpnet undersøkelser i sakene.

Både Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn har skjerpet sine rutiner for å unngå lignende problemer i fremtiden, men mener også at det europeiske systemet må endres.

Helsedepartementet har allerede gitt noen innspill om forbedringer til EU-kommisjonen.

– Vi har også tatt initiativ overfor flere EU-kommissærer, store EU-medlemsland og formannskapet i EU og sagt at vi mener dette systemet ikke er tilstrekkelig. Folk skal kunne være trygge på de som yter helsehjelp både i Norge og i Europa, og vi kommer til å følge opp dette videre, sier Vestre.

Krever flere grep raskt

Leder av helsekomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp) krever flere strakstiltak og sier det vil komme spørsmål til statsråd Vestre om hans håndtering etter torsdagens avsløringer.

Kjersti Toppe (Sp)

– Jeg mener avsløringen må føre til en straksopprydning der Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn setter seg ned sammen, definerer risikoen og lager strakstiltak for å sikre pasientsikkerheten i Norge, sier Toppe til VG.

– Avsløringene må føre til mer selvstendige undersøkelser av alt helsepersonell som kommer til Norge. Og vi må sørge for at varsler som sendes til andre land kommer frem utenom IMI-systemet.

– Dette vil kreve ressurser men så lenge vi importerer så mye helsefolk så må vi gjøre det som skal til for å kvalitetssjekke dem. Dette er for viktig til at det skal «skure og gå», sier Toppe.

Ny avdelingsdirektør

I Statens helsetilsyn har avdeling 2 hatt det daglige ansvaretet for behandlingen av tilsynssaker i en årrekke. Flere saker ble gjenopptatt etter VGs avsløringer i oktober i år og har endt med suspensjoner og tilbakekall av autoriasjoner.

Kort tid etter avsløringene ble avdelingens ansvar for slike saker kraftig begrenset. VG får nå bekreftet at avdelingsdirektøren er innvilget permisjon.

– Vi fikk ny konstituert direktør denne uken. Avdelingsdirekør har permisjon for å være sekretariatsleder for Pasient- og brukerrettighetsutvalget som skal levere sin NOU innen 14. mai 2027, skriver kommunikasjonsrådgiver Nina Vedholm til VG.

VG har ikke lykkes med å få en kommentar

Konstituert direktør i avdelingen er Vigdis Malt Marøy.