Krever nye Svalbard-grep: – Må skinne

2 hours ago 3

Sp-topp Geir Pollestad krever en milliardsatsing på Svalbard for å møte sikkerhetspolitiske utfordringer og infrastrukturproblemer.
Pollestad vil øke innbyggertallet, senke levekostnader og fornye infrastrukturen.
Han foreslår en egen Svalbardminister for bedre styring. Det bør bli en del av Justis- og beredskpasministerens tittel, mener han.
Regjeringen avviser behovet for ny tittel og mener det allerede tas grep for Svalbard.

– Vi må sende et tydelig signal til verden om at vi har kontroll på Svalbard, sier stortingsrepresentant og tidligere landbruksminister Geir Pollestad til VG.

Han mener at det trengs nye grep for Svalbard knapt ett år etter at Stortinget vedtok en ny strategi i Svalbardmeldingen:

Pollestad legger nå frem en ny Senterparti-plan for å svare på en rekke problemer: en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, effekten av klimaendringene, avviklingen av kulldriften og en mindre andel nordmenn i Svalbardbefolkningen.

– Det er ingen direkte trusler mot Norge, men vi må jo forholde oss til at det er en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Det kan også bli verre. Jeg aner ikke hvor mange milliarder dette vil koste, men det blir kostbart, sier Pollestad.

– Tar seg ikke bra ut

Lokalstyreleder Terje Aunevik (V) etterlyste i VG et krafttak for Longyearbyen etter Donald Trumps trusler mot Grønland og Danmark.

Han har pekt på problemer knyttet til energiforsyningen, dårlige boliger og drikkevannet.

Terje Aunevik

Lokalstyreleder i Longyearbyen, representerer Venstre

– Det viktigste tiltaket er å ha et velfungerende hverdagssamfunn. Vi må få folk til å bo lengre på Svalbard. Da må det skinne av Longyearbyen og infrastrukturen, sier Pollestad om infrastrukturproblemene.

– Jeg skal ikke dra det for langt, men det tar seg ikke bra ut den dagen en statsleder leser en utenlandsk avis og finner ut at Norge ikke er i stand til å sikre fersk mat i butikken, ikke har drikkevann i springen, har en boligkvalitet som jevnt over er ganske dårlig og at nordmenn bor der kortere og kortere, sier han.

Pollestad sier at løftet av Svalbard må skje i tett samarbeid med lokalstyret, lokalsamfunnet og en bredest mulig forankring av tiltakene i Stortinget.

Han foreslår en rekke tiltak (se faktabokser under) for å nå fem mål:

Øke innbyggertallet med 500 frem til 2030
Redusere bo- og levekostnader
Fornye infrastrukturen
Styrke beredskapen
Styrke lokalsamfunnet og fokuset i nasjonal politikk

Dette vil Senterpartiet gjøre for Svalbard:

Begrunnelsen for Senterparti-planen

Svalbard er en del av Norge. Det ligger til grunn for Svalbardpolitikken. En endret sikkerhetspolitisk situasjon og økt viktighet av nordområdene gjør likevel at det er nødvendig med en forsterket Svalbardpolitikk og økt nasjonal kontroll.

En aktiv Svalbardpolitikk og et velfungerende sterkt norsk familiesamfunn er kjernen i Senterpartiets syn på Svalbard. Det er flere endringer som gir grunn til bekymring og som tilsier en tydelig oppfølging av forrige Svalbardmelding, men også nye politiske ambisjoner for Svalbard.

Utviklingstrekk som tilsier økt innsats for Svalbard: Effekten av klimaendringene, forverret sikkerhetspolitisk situasjon, redusert norskandel i befolkningen og avviklingen av kulldrift.

Senterpartiet mener det er viktig at utviklingen skjer i et tett samspill mellom lokaldemokratiet og staten – og understreker viktigheten av at Longyearbyen lokalstyre («Lokalstyret») involveres tett i arbeidet.

Senterpartiet har som mål å fornye Svalbard på en måte som bygger på øygruppens historie og som er fremtidsrettet og bærekraftig. Dette innebærer en kraftig politisk prioritering av Svalbard og det er derfor ønskelig med en bred politisk forankring av tiltakene både i Stortinget og i lokalsamfunnet på Svalbard gjennom «Lokalstyret».

Tiltak 1

Øke innbyggertallet på Svalbard med 500 frem til 2030

Det er i dag om lag 2500 innbyggere i Longyearbyen (og Ny-
Ålesund). Norskandelen er i dag om lag 65 %. Det er et mål å øke innbyggertallet med 500 frem til 2030. Fortrinnsvis med
norske innbyggere.

Dette krever flere arbeidsplasser på Svalbard. Eksempler på
dette er statlige arbeidsplasser som flyttes til Svalbard. Flere arbeidsplasser i «KSAT» flyttes til Svalbard. Det skal være et mål å utvikle industri på Svalbard for eksempel knyttet til
mineralutvinning, fiskemottak eller annen privat
næringsvirksomhet. Det vil også kreve et løft for oppgradering
og utbygging av boliger.

På kort sikt vil mye av økningen i innbyggertall komme gjennomarbeid med utbygging og fornying av infrastruktur.

I dag er vanlig botid for nordmenn på Svalbard 3,6 år (median).

Det er et mål å øke denne betydelig. Dette vil gjøre samfunnet
mer robust og gi bedre lokalmiljø blant annet gjennom økt
deltagelse i frivillighet og politikk.

– Øke innbyggertallet med 500 personer (+20%)

– Øke gjennomsnittlig botid.

– Øke antallet arbeidsplasser.

– Bygge flere boliger.

– Tilrettelegge for flere arbeidsplasser utenom turisme og
forskning.

Tiltak 2

Redusere bo- og levekostnader på Svalbard

Svalbard har i dag gunstige skatte- og avgiftsregelverk. Likevel gjør høye kostnader til bolig, vann, avløp, strøm, fjernvarme, mat og transport at Svalbard er et høykostsamfunn. Reduserte levekostnader vil kunne bidra positivt til økt botid.

– Innføre Norgespris på strøm og fjernvarme til erstatning for
Svalbardpris.

– Gi rett til nedskriving av studielån på Svalbard på samme
vilkår som i Finnmark.

– Bruke «Store Norske» som et boligpolitisk tiltak for å
bygge og leie ut rimeligere boliger.

– Innfører beboerrabatt på flyreiser til og fra Svalbard.

– Subsidiere frakt av matvarer og andre varer for å holde
prisene nede. Gå gjennom måten «Bring/Posten» bruker
sitt fraktmonopol på.

– Utgifter til vann, avløp, strøm, fjernvarme og renovasjon
skal reduseres ned til nivåer som er på fastlandet.

– Leiemarkedet for bolig må reguleres og statlige aktører må
brukes for å hindre at prisene blir for høye.

Tiltak 3

Fornye infrastrukturen på Svalbard

Mye av infrastrukturen på Svalbard er gammel og i dårlig stand.

Senterpartiet vil gjennomføre et tiårsprogram for fornying av
infrastrukturen på Svalbard som betyr store investeringer.

– Oppgradere flyplassen

– Utbedre veinettet for å tåle dagens klima.

– Fornye vann og avløp slik at det er dimensjonert for
dagens aktivitet og dagens krav blant annet til drikkevann.

– Skalere opp energiproduksjonen for å gi rom for ny
næringsaktivitet.

Tiltak 4

Styrke beredskapen på Svalbard

Den viktigste beredskapen er et stabilt og velfungerende
hverdagsliv på Svalbard. I tillegg må helt grunnleggende
beredskap styrkes.

– Styrke forsyningssikkerheten for mat og strøm, blant annet
gjennom innføring av beredskapslager.

– Øke PST og politiet sin tilstedeværelse kraftig.

– Øke sikkerheten rundt anlegg som «KSAT» og «Svalbard
Internasjonale Frøhvelv» betydelig.

– Øke den militære tilstedeværelsen i havområdene rundt
Svalbard.

Tiltak 5

Styrke lokalsamfunnet og fokus på Svalbard i nasjonal politikk

Et levende og stabilt lokalsamfunn er en forutsetning for å gjøre det attraktivt å bo på Svalbard. Det skjer mye bra i dag, men en for rask rotasjon på innbyggerne kan utfordre dette. Lokalstyrets rolle er helt avgjørende for hverdagen til folk på Svalbard, og Lokalstyret må også styrkes for å både kunne løse oppgaver på Svalbard, men også for å være en partner for statlige myndigheter. Et velfungerende lokalsamfunn er det viktigste tiltaket for å sikre beredskap og sikkerhet på Svalbard.

– Varigheten til statlige ansettelser på Svalbard må utvides
slik at flere blir lengre.

– Utvide tilbudet for videregående opplæring på Svalbard.

– Regjeringen må ha en egen Svalbardminister for å hindre
ansvarspulverisering i Svalbardpolitikken. Justis- og
beredskapsministeren blir Justis-, beredskap og
Svalbardminister.

– Tilføre «Lokalstyret» og «Sysselmesteren» mer ressurser.

– Sikre lokal representasjon i styret for «Store Norske».

– Utforme en rullerende tiårsplan for Svalbard, for å følge
opp den til enhver tid gjeldende Svalbardmelding, som gir
forutsigbarhet for innsatsen på Svalbard.

Andelen nordmenn på øygruppen er rundt 65 prosent i dag, påpeker Pollestad.

Han mener at det trengs flere boliger og tilrettelegging av flere arbeidsplasser for å øke innbyggertallet og botiden. Disse jobbene bør helst komme utenom turisme og forskning, som tiltrekker seg mange utlendinger.

Han vil også oppgradere flyplassen, utbedre veinettet, fornye vann- og avløp, og skalere opp energiproduksjonen. Han tror utbedringene vil tiltrekke seg mye norsk arbeidskraft i seg selv, og bidra til å lage et mer attraktivt familiesamfunn på sikt.

– I dag er det gunstige skatte- og avgiftsregler, men høye levekostnader. Infrastrukturen er bygd for et gruvesamfunn. Når vi ønsker at flere folk skal bo der må boligene bli bedre og levekostnadene gå ned, sier han.

– Vi bør bruke Store Norske til å bygge og leie ut flere nybygde boliger til fastlandspriser. Det vil være et realt boligsosialt tiltak, sier han.

– Boligmarkedet er vanskelig for mange unge mennesker på fastlandet, særlig i storbyene. Kan vi lære noe av en slik modell hvis det blir en suksess på Svalbard?

– Jeg tror ikke staten skal inn og bygge masse leieboliger. Svalbard er en øy med noen tusen innbyggere langt fra resten av Norge med en annen tradisjon for å leie boliger. Dette blir også dyrt, sier han.

– Dere har vært i regjering inntil nylig. Hvorfor skjedde ikke dette løftet for Svalbard da dere styrte?

– En ny plan for Svalbard er ikke en motsetning til Svalbardmeldingen som ble lagt frem i fjor. Det er en videreutvikling og konkretisering. Vi trenger nå en konkret handlingsplan som vi kan følge opp budsjett for budsjett, sier Pollestad.

Regjeringen er avhengig av Senterpartiets stemmer for å få flertall for statsbudsjettene sine de neste fire årene.

Vil ha egen «Svalbardminister»

Pollestad utfordret nylig regjeringen på mangelen på ferskvarer i butikken på Svalbard i Stortingets spørretime.

Han spurte først samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) fordi han har ansvar for Posten, som tidligere hadde fraktet maten med sine fly. Nygård pekte på næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) som har ansvar for forsyningssikkerhet.

Hun pekte på justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) som har ansvar for Polaravdelingen. De koordinerer saker om Svalbard og polområdene i dag.

Jon Ivar Nygård (Ap)

Samferdselsminister

Cecilie Myrseth (Ap)

Næringsminister

Astri Aas-Hansen (Ap)

Justis- og beredskapsminister

Plutselig var det næringsminister Cecilie Myrseth som likevel møtte opp i NRKs Politisk Kvarter for å forsvare saken.

– Her må vi rydde opp. Vi trenger en egen Svalbardminister for hindre ansvarspulverisering. Jeg mener at Justis- og beredskapsministeren bør få et større ansvar for alt på Svalbard og en ny tittel: Justis-, beredskap og Svalbardminister, sier han.

– Er norsk

VG har forelagt kritikken for justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap). Hun viser til statssekretær Kristine Kallset (Ap) for å svare:

– Svalbard er norsk. Regjeringen ønsker sterkere nasjonal kontroll på Svalbard og tar grep for å gjennomføre dette, skriver Kallset i en e-post til VG.

Kristine Kallset

Statssekretær fra Arbeiderpartiet i Justis- og beredskapsdepartementet

Hun sier at dette er hovedbudskapeti stortingsmeldingen om Svalbard som ble behandlet av Stortinget i november 2024.

– Stortingsmeldingen ble lagt fram av regjeringen med Senterpartiet i Justis- og beredskapsdepartementet. I oppfølgingen av meldingen tar regjeringen et større ansvar for utviklingen på og rundt Svalbard. Blant annet vil regjeringen styrke det norske familiesamfunnet i Longyearbyen, i tillegg til styrkingen av statlig styring og nasjonal kontroll med Svalbard, særlig kritisk infrastruktur, skriver Kallset.

Avviser ny Svalbard-tittel

Statssekretæren sier at milliardene som Pollestad nå ta til orde for å bruke ikke var synlig i Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett i høst. Hun sier samtidig at Pollestad har rett i at det er behov for store investeringer fremover.

– I siste budsjettforslag foreslo imidlertid regjeringen bevilgninger til svalbardformål for til sammen mer enn 2,1 milliarder kroner, en økning på om lag en milliard fra året før, og det er vi glade for at budsjettpartnerne våre var med på, skriver Kallset.

Kallset avviser at det er fare for ansvarspulverisering med flere statsråder som har ansvar for ulike ting. Hun sier også at regjeringen tar forsyningssikkerheten på alvor.

Emilie Enger Mehl

Tidligere statsråd fra Senterpartiet med ansvar for Svalbard

– Vi er godt oppdatert på matvaresituasjonen på Svalbard og har løpende kontakt med lokale aktører om dette. Det er uheldig når leveranser av ferskvarer blir forsinket, men lokale aktører, som Coop og Sysselmesteren, avdramatiserer situasjonen. Det er ingen matvarekrise på øya, skriver hun og legger til:

– Justis- og beredskapsministeren er også svalbardminister, og det er hverken fare for ansvarspulverisering eller et behov for en endret tittel. Det var det heller ikke de tre årene Senterpartiet nylig selv satt med ansvarlig statsråd for Svalbard, skriver hun.

Read Entire Article