Norske artisters T-skjorter blir del av millionoverskudd i Sverige

– Det var dritsvært og megastas. Å spille her er en «benchmark».

Gitarist Oskar Myrseth i dødsjazz-bandet Agabas husker godt konserten på Sentrum Scene, en av landets største og viktigste konsertscener.

For et band som drømmer om å leve av musikken var det stort å få muligheten som oppvarming for det populære bandet Avatar.

Men før konserten fikk Myrseth og bandet hans en e-post fra Sentrum Scene, som de stusset på.

– Det sto at salg av merch skjer gjennom et svensk selskap som skulle ha 25 prosent av inntektene fra klærne våre, sier han.

Merch er produkter med artistens navn eller logo på, som T-skjorter eller gensere, og beskrives i dag som en avgjørende inntekt for at mange artister skal gå i null.

– Vi sa at vi hadde kapasitet til å sette opp og håndtere salget selv, men da fikk vi beskjed om at vi ikke hadde noe valg, det måtte gå igjennom dem, sier Myrseth, og legger til:

– Den lille økonomiske marginen vi har er stort sett i merch. Uten den er vi ille ute, sier Myrseth i Agabas.

Skjulte kostnader

Selskapet fra Sverige heter Scandinavian Concession Management (SCM), og har eksklusive rettigheter til å håndtere salg av merch på flere av de største scenene og festivalene i Norge og Norden.

NRK har fått innsyn i flere kontrakter som viser at SCM i mange tilfeller tar opptil 36 prosent av artistenes merchinntekter, selv om de oppgir at satsen er 25 prosent.

Selskapet har de siste årene hatt driftsresultat på over 25 millioner kroner.

Også norske merchaktører har fått kritikk for å ta en høy andel. På Norges største festivaler, Øyafestivalen og Tons of Rock, ligger andelen på rundt 25 prosent.

Men Merchberry, som håndterer merchsalg på blant annet Tons of Rock, er kritisk til SCMs modell.

– Det ville aldri vært aktuelt for oss å beregne provisjon av omsetningen inkludert moms. At det i tillegg legges på et kortgebyr på opptil 3,5 prosent, opplever vi som en utdatert praksis, sier daglig leder Even Bø Ruud i Merchberry.

I arbeidet med denne saken har NRK vært i kontakt med flere artister og aktører som har delt sine erfaringer, men som ikke ønsker å stille til intervju blant annet for å ikke brenne bro med arrangør.

Bar merchen noen hundre meter ned gata

Myrseth og bandet hans ville ikke gå med på løsningen til Sentrum Scene.

– Vi sa takk, men nei takk.

Etter konserten tok bandmedlemmene i et tak, og bar kassene med klær og effekter noen hundre meter ned i retning Grønland, til rockebaren Brewgata.

Der fikk de selge uten å gi bort en andel.

Fra Agabas sin merchbod på Brewgata i Oslo, etter konserten på Sentrum Scene.

Foto: Jonas Ørbeck Sire / Anine Desire

– Da slipper jo dere å gi fra dere en andel, er ikke det bare positivt?

– Nei, det er jo ikke optimalt. Det er slitsom å være på turné allerede og så skal man kanskje videre klokka sju neste morgen, så skal du da dra med deg kassene med merch bort et annet sted.

– Det er heller ikke særlig intuitivt å måtte gi veibeskrivelser for å få med seg fansen, legger Myrseth til.

NRK har vært i kontakt med Sentrum Scene som ikke ønsker å stille til intervju i denne saken, men presiserer at selskapet kun benyttes når internasjonale artister er hovedartist.

Mener at merchpenger bør bli i Norge

Debatten om hvem som skal ha hva av merch-kaka, tok fart da NRK tok opp tematikken tidligere i år.

Flere artister var frustrerte over at norske arrangører ville ha rundt 25 prosent av artistenes effekter, og de var bekymret for at satsen øker år etter år.

– Dere kan finne inntekt andre steder, det kan ikke vi artister, sa frontfigur i bandet Slomosa, Benjamin Berdous. – Det koster penger å sette opp og bemanne en merch-bod, svarte festivalsjef for Sommerbris i Kristiansand, Heine Strømme.

Skjermdump fra Dagsnytt 18, 9. februar 2026

Men når selskapet som tjener pengene er fra et annet land, slik som SCM, legges det til en ekstra dimensjon, mener Cathrine Nyheim, nestleder i Creo – forbundet for kunst og kultur.

– Hvis du har et norsk firma, så vil i hvert fall noe av pengene gå tilbake i det norske systemet. Når det tas helt ut, så er det jo et tap sett fra norsk side, sier hun.

Nyheim mener at 36 prosent ikke er en rimelig sats, og peker på arrangørenes ansvar.

– Ved å velge en sånn løsning, så er det veldig mye midler som forsvinner ut, som kunne kommet det norske musikkmiljøet til gode.

– Det har lenge vært en avtale mellom band og publikum om at merch er måten å støtte bandet direkte på, og det vil gå hardt utover bands muligheter til å turnere om dette sprer seg.

Edvard Valberg til NRK (05.02.2026)

Frontfigur, Honningbarna

Foto: Maud Lervik / NRK P3

Foto: Maud Lervik / NRK P3

Vil ikke stille til intervju

Det amerikanske underholdningsselskapet, Live Nation, eier flere av arrangementene som er nevnt i denne saken, men ønsker ikke å kommentere sitt samarbeid med SCM.

Oslo Spektrum og Bergen Live ønsker heller ikke å stille til intervju, men svarer i en generell kommentar at SCM tilbyr ekspertise og kompetanse de selv ikke har, særlig på store arrangementer.

NRK har forelagt kritikken til SCM og forsøkt å arrangere et telefonintervju. SCM ønsker å svare skriftlig.

De svarer ikke direkte på NRK sine spørsmål, men gir en generell kommentar.

«De kommersielle vilkårene varierer avhengig av størrelsen og kompleksiteten på hvert arrangement, samt hvilke tjenester som inngår. Vår provisjon må sees i sammenheng med hele driften som kreves for å håndtere merchsalg i stor skala», skriver daglig leder Gunnar Schöldberg til NRK.

Lar artistene selge gratis

Samtidig er det noen arrangører som har et helt annet syn på hvem som skal sitte igjen med fortjenesten.

Vi tok turen til merchboden på festivalen Lyse Netter i Moss.

– Vi må heller finne en annen pølsebu å få inn spenn på. Det er ikke der man skal skaffe sine inntekter, sier festivalens kurator, Emil Nikolaisen.

Sammen med kollega Torje Aambø viser de fram en fargerik merchbod ved siden av hovedscenen.

De legger vekt på at artistene har begrensede inntjeningskanaler. Derfor mener de det er ekstra viktig at merchboden er innbydende for publikum.

– Merchen må opp i trynet på folk. Du må invitere, gjøre det gøy, rått og litt crazy, sier Nikolaisen, mens Aambø legger til:

– Hvis du går på et vanvittig liveshow, og så kommer til merch-bua og den bare er kjedelig, da er det ikke noen vits.

Under NRK sitt intervju dukker plutselig artist og undergrunnslegende Dr. Erik opp.

Han syntes Lyse Netter er kanskje litt vel sjenerøse.

– Hvis jeg skal jeg selge en T-skjorte til 300 kroner på deres område, syntes jeg det er greit at festivalen gjerne kan få 30 kroner av salget, sier han.

Elektronika- og undergrunnslegenden Dr. Erik (Erik Øfsdahl), spesielt kjent for «Det eneste jeg vil er å ha det fett» (1997)

Foto: Jonas Ørbeck Sire / NRK

– Mange må gi seg før de får sjansen til å bryte igjennom

Tilbake i Oslo, har vi tatt turen ned til Brewgata, dit Myrseth og bandet hans bar kassene med merch etter konserten.

På uteserveringen møter vi daglig leder, Kyros Malamidis. Han forteller at det ikke er første gang artister selger på baren hans etter å ha spilt andre steder i Oslo.

– Vi vet at artister knapt får endene til å møtes, og det er bare positivt for baren at de kommer hit, sier han.

– Jeg forstår at arrangørene må dekke noen utgifter, men jeg tror det har kommet til et punkt hvor dette er mer enn å dekke kostnader. Det handler om å tjene mer og mer penger, fortsetter Malamidis.

Daglig leder Kyros Malamidis og tar gjerne i mot artister som ikke vil gi fra en andel av merchsalget til arrangør. – Jeg tror det har kommet til et punkt hvor dette handler om mer enn å dekke kostnader, sier han.

Foto: Jonas Ørbeck Sire / NRK

Myrseth setter pris på Brewgatas initiativ, men syntes ikke løsningen er optimal.

– Vi har kapasitet til å gjøre det selv og vi vil gjøre det selv. Hvorfor blir det påtvunget? Spør han, og legger til:

– Konsekvensen er at det blir umulig å tjene penger på å være artist, og mange må gi seg før de i det hele tatt får sjansen til å bryte igjennom.