Norsk idrett trenger et løft i kultur og ledelse

Dette gjelder ikke bare én idrett eller én organisasjon. Det er snarere et signal om at mange deler av norsk idrett nå står i et langt mer krevende landskap enn tidligere, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kyrre Lien, NTB

Utøverne trener hver dag på å bli litt bedre. Kanskje er tiden inne for at lederskapet gjør det samme.

Norsk idrett har gjennomgått en enorm utvikling de siste 30 til 40 årene. Dette gjelder kanskje aller mest toppidretten.

Utøverne er blitt ytterst profesjonelle. De trener mer og smartere, de analyserer data, og de optimaliserer ernæring, søvn og restitusjon. De har spesialister rundt seg på fysiologi, psykologi, biomekanikk, teknologi, analyse og mental utvikling.

Marginene er blitt mindre, kravene er blitt større, og internasjonal konkurranse er blitt hardere.

Det trenes hver eneste dag på å bli litt bedre. Men da melder det seg et viktig spørsmål: Har lederskapet og governance-strukturene (styringsstrukturene) i norsk idrett utviklet seg i samme tempo?

Eller har vi i for stor grad tatt for gitt at gode intensjoner, frivillighet og tradisjonelle styringsformer er nok i møte med stadig mer komplekse organisasjoner?

Idretten er blitt langt mer kompleks

Norsk idrett er ikke lenger bare små, lokale foreninger drevet av entusiasme og dugnad alene. Idretten forvalter i dag milliarder av kroner, store arrangementer, omfattende sponsoravtaler, store offentlige midler, komplekse organisasjoner, sterke kommersielle interesser, krevende personalsaker og store forventninger fra samfunn og mediene.

Samtidig er idretten blitt en stadig viktigere samfunnsaktør innen folkehelse, inkludering, integrering, nasjonsbygging, frivillighet og oppvekstmiljø.

Da holder det ikke lenger å tenke at governance (styring) bare handler om vedtekter, økonomikontroll og formelle rutiner. Governance handler også om kultur, ledelse, rolleforståelse, ansvarlighet, relasjoner, beslutningskraft og evnen til å bygge trygge, sunne miljøer over tid.

I tillegg kommer et mediebilde som har endret seg dramatisk.

Norsk idrett har alltid vært gjenstand for stor offentlig interesse. Men kombinasjonen av sosiale medier, døgnkontinuerlige nettaviser, stadig raskere nyhetssykluser og økende personfokus har skapt et betydelig sterkere press på ledere og styrer på alle nivåer i idretten.

Beslutninger analyseres umiddelbart, og konflikter blir raskt offentlige. Ledere må i langt større grad enn tidligere håndtere et kontinuerlig press mellom kortsiktige reaksjoner og langsiktig utvikling.

Det krever både trygghet, modenhet og kompetanse å stå i slike spenninger over tid.

Kultur og ledelse

Når det oppstår kriser i norsk idrett, omtales de ofte som enkeltsaker, konflikter, personalsaker, økonomiske feil eller styringssvikt.

Svært ofte handler de egentlig om noe dypere, nemlig svak lederadferd, uklare roller, konfliktskyhet, dårlig kultur, manglende ansvarlighet, svak kommunikasjon eller manglende evne til å håndtere makt og relasjoner profesjonelt.

Mange styrer og ledere i norsk idrett gjør en fremragende jobb. Men vi ser også organisasjoner hvor ansvar pulveriseres, konflikter får utvikle seg for lenge, beslutninger blir uklare, lederroller blir utydelige og kulturer gradvis svekkes uten at noen tar tak.

Det er ikke nødvendigvis fordi folk vil noe galt. Ofte handler det om at kompleksiteten har vokst raskere enn lederkompetansen og governance-strukturene rundt.

Debattene rundt blant andre Norges Friidrettsforbund, Norges Skiforbund og nå også travsporten illustrerer på ulike måter hvor sårbare organisasjoner kan bli når kultur, rolleforståelse, kommunikasjon, ledelse og håndtering av makt ikke fungerer godt nok over tid.

Dette gjelder ikke bare én idrett eller én organisasjon. Det er snarere et signal om at mange deler av norsk idrett nå står i et langt mer krevende landskap enn tidligere. Kompleksiteten er blitt større, og konfliktnivået kan bli høyere. Konsekvensene av svak ledelse blir da langt mer synlige enn før.

Tillit og ansvarlighet

Governance handler ikke bare om kontroll. Det er her debatten ofte blir for smal. Governance oppfattes lett som byråkrati, regler, skjemaer og kontrollsystemer. God governance handler mer om tillit, tydelighet, ansvarlighet, kvalitet på beslutninger og evnen til å bygge sterke og sunne kulturer.

Sterke prestasjonsmiljøer bygges aldri bare på struktur, de bygges på kultur og ledelse. Derfor må governance i norsk idrett kobles langt tettere til lederutvikling, kulturbygging, rolleforståelse, konflikthåndtering, prestasjonsledelse og organisasjonsutvikling.

Undervurdert område

Norsk idrett må våge å snakke mer om ledelse. Dette er etter mitt syn et av de mest undervurderte områdene i norsk idrett.

Vi snakker mye om treningsmetoder, toppidrett, økonomi, organisering, anlegg og arrangementer. Langt mindre snakker vi om lederadferd, kultur, ansvarlighet, gjennomføringskraft og hvordan sterke prestasjonskulturer faktisk bygges.

Sannheten er vel at de største problemene i norsk idrett sjelden er tekniske, de er menneskelige.

Styrke, ikke romantisere

Dette handler ikke om å profesjonalisere bort frivilligheten. Frivilligheten er selve bærebjelken i norsk idrett. Men frivillighet fritar ikke for ansvar.

Tvert imot, jo større ansvar man forvalter, desto viktigere blir det med kompetanse, rolleforståelse, tydelighet og god kultur.

De fleste frivillige ønsker faktisk dette. De ønsker trygghet, tydelighet, forutsigbarhet, støtte og kompetanse. Ikke flere konflikter og uklare prosesser.

Trenger idretten et nasjonalt utviklingsprogram?

Kanskje er tiden inne for et større nasjonalt løft rundt governance, kultur, ledelse og organisasjonsutvikling i norsk idrett.

Et program som styrker styrekompetanse, utvikler ledere og trener organisasjoner i kulturbygging. Som tydeliggjør roller og ansvar, utvikler bedre beslutningsprosesser, styrker konflikthåndtering og bygger sterkere prestasjonskulturer. Ikke som kontroll ovenfra, men som støtte til organisasjoner som ønsker å utvikle seg.

For norsk idrett trenger flere flinke trenere, men også sterkere ledere, sterkere kulturer, sterkere governance og sterkere organisasjoner.

Finnes ressurser

Det positive er at norsk idrett ikke trenger å starte fra bunnen av. Rundt norsk idrett finnes det allerede enorme ressurser av kompetanse og erfaring. Mange av norsk idretts sponsorer og samarbeidspartnere representerer noen av landets sterkeste miljøer innen ledelse, kulturbygging, governance, organisasjonsutvikling, strategi, prestasjonsledelse, teknologi, endringsledelse og gjennomføringskraft.

Mange av disse miljøene har et genuint ønske om å bidra tilbake til norsk idrett.

Kanskje er tiden inne for å bygge sterkere broer mellom idretten og disse kompetansemiljøene. Ikke for å gjøre idretten mer kommersiell, men for å gjøre den sterkere, tryggere og bedre rustet for fremtiden.

For dersom norsk idrett skal fortsette å være en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner, må også governance, kultur og ledelse utvikles i takt med resten av idretten.

Utøverne trener hver dag på å bli litt bedre. Kanskje er tiden inne for at også lederskapet gjør det samme.