9 hours ago
5
Lofoten lokker med spektakulær natur, men bak postkortidyllen skjuler det seg en sårbar virkelighet.
Publisert 06.07.2025 08:10
Midnattssola skinner, fjellene roper, og strendene er dekket av telt og turister.
I Lofoten er turistsesongen i gang for fullt.
Det gir klingende mynt i kassen – men også kraftige belastninger på natur, infrastruktur og lokalsamfunn.
Daglig leder i Destination Lofoten, Line Renate Samuelsen, er glad for interessen, men tydelig på at suksessen også koster.
– Det at vi er merket som bærekraftig reisemål er en forpliktelse. Vi har signert for at vi skal jobbe med bærekraft, og vi fornyer det hvert tredje år, sier hun til TV 2.
Lofoten har status som bærekraftig reisemål frem til 2027.
Men det betyr ikke at alt er perfekt.
Fjell, fjorder og forfall
Gjennom spørreundersøkelser, handlingsplaner og konkrete tiltak forsøker Destination Lofoten å balansere turismen slik at både natur og folk holder ut i lengden.
Lofoten tiltrekker seg eventyrlystne fra hele verden. Men når strømmen blir for stor, sprekker idyllen.
TV 2 har tidligere omtalt hvordan turistpresset i Lofoten fører til forsøpling, overbelastning og store utfordringer for lokalsamfunnene.
I én sak fortalte en lofotværing at hun fant store mengder dopapir, bind og avføring langs en populær tursti.
Flere lokale innbyggere varslet samtidig om økt villcamping og mangel på toalettfasiliteter.
Samuelsen bekrefter at camping fremdeles skjer over alt – og noen ganger der det ikke burde. Samtidig har korttidsutleie eksplodert.
– Korttidsutleie skaper et kunstig høyt tak på hvor mange som kan besøke Lofoten. Beredskapsmessig kan dette være en tikkende bombe, poengterer Samuelsen.
Hun peker også på forsøpling, villcamping og slitasje på stier og natur.
Infrastruktur som E10 er i tillegg bygget for en annen tid, mener hun – og små kommunebudsjetter rekker ikke over alt.
– Ønsker å «melke kua»
Mens lokale aktører forsøker å styre besøksstrømmen, er det ofte globale algoritmer som bestemmer hvor folk havner.
Påvirkningen fra aktører uten lokal tilknytning vokser.
– Vi opplever stort press fra aktører som ønsker å «melke kua» siden vi har opparbeidet en anerkjennelse og merkevare som det reisemålet vi er, påpeker reiselivslederen.
Ifølge Samuelsen skjer ikke «kumelkingen» nødvendigvis med lokale arbeidsplasser, lokal skatt eller verdiskaping i bakhodet.
Større internasjonale plattformer som Airbnb og sosiale medier gjør det vanskeligere å regulere og kanalisere trafikken på en bærekraftig måte.
Turismen i Lofoten vokser kraftig år for år – særlig fra utenlandske besøkende.
I 2023 ble det registrert over 618.000 kommersielle gjestedøgn, og i 2024 økte tallet til over 723.000, hvor hele 63 prosent kom fra utlandet.
Så langt i år, frem til april, er det registrert over 164.000 gjestedøgn, i tillegg til 125.000 romdøgn via Airbnb.
Korttidsutleie gjennom Airbnb har økt med 51 prosent på ett år, og utgjør en stadig større del av overnattingsmarkedet.
Destination Lofoten har i over 15 år kjempet for et nasjonalt besøksbidrag som kan finansiere bedre tilrettelegging og vedlikehold.
Nå håper de at et gjennomslag er like rundt hjørnet.
Etterlyser drahjelp fra nasjonale myndigheter
Men for at reiselivet virkelig skal bli bærekraftig, trengs det mer drahjelp ovenfra, mener Destination Lofoten.
– Systemene er ikke gode nok. Det er for mange forvaltningsnivå som ikke henger sammen, mener Samuelsen.
Lofoten har blitt et symbol på det norske reiselivets styrker – og sårbarhet.
Selv om de lokale gjør sitt, håper Samuelsen at nasjonale myndigheter våkner.
– Hvis reiselivet skal være Norges femte største eksportnæring, trenger vi verktøy for regulering og besøksstyring, oppfordrer hun.
English (US)