Norgesmesteren ble alltid valgt sist i gymtimene – nå tør han å være annerledes

– Jeg har aldri vært noe naturtalent i sport.

Norgesmester Daniel Werner Nilsson sier det som om det er en selvfølge, men det er umulig å se det på ham – idet han skyver den ene vektskiva etter den andre på stanga og går løs på knebøy.

Som barn var han liten og spe, hadde langt hår, kledde seg pent, likte rosa – og gruet seg til gymtimene.

Nå er han i slutten av tenårene, i norgestoppen i to idretter, og har alltid noe rosa i treningsbagen.

– Jeg ble alltid valgt sist, spesielt i gymtimene. Jentene ble ofte valgt før meg, fordi guttene ikke ville tape mot dem, fortsetter Nilsson.

– Ekskludering, fordommer, skader og tvil

NRK møter ham i styrkerommet på skolen, der han på ingen som helst måte skiller seg ut blant de andre elevene. Likevel beskriver Daniel seg som en gutt som alltid har vært annerledes.

– Jeg har måttet bane min egen vei gjennom ekskludering, fordommer, skader og tvil – både fra meg selv og fra mennesker som har stått meg nær.

Han forteller at i oppveksten trivdes han vel så godt med venninner som med kompiser, at han alltid har hatt en tiltrekning mot det rosa, og at han ikke har hatt noe behov for å gjøre som de andre gutta.

– Jeg har aldri vært den som elsker å game eller spille fotball. Jeg likte å være i bevegelse, men ikke nødvendigvis for å vinne. Det var viktigere for meg å ha det gøy, beskriver han.

Faren hans, som har fulgt ham tett gjennom oppveksten, har aldri forsøkt å endre på sønnens uttrykk eller interesser.

– Jeg har bare støttet ham. Han er sterk i hodet, og det er en av hans største fordeler. Jeg tror på det å tørre å være annerledes og følge sin egen lidenskap, sier pappa Jørgen Nilsson.

Holdt yndlingsfargen skjult

Faren er ikke til stede når sønnen skal jakte NM-gull i functional fitness i Stavanger denne uka.

Men det som er på plass, er minst ett rosa plagg i Daniels treningsbagg.

Helt fra han var liten var «jentefargen» rosa en favoritt, men det turte han ikke å vise til vennene.

I familien var det trygt, og på 12-årsdagen kledde han seg i rosa i familieselskapet. Det samme gjorde han i 19-årsdagen nå i mai:

I dag har fargen stor betydning.

– Det har blitt et symbol på styrke og mot. På å tørre å være annerledes, og stå for det man tror på, selv når det bryter med andres forventninger, forteller 19-åringen.

– Å bruke rosa er også mitt forsøk på å stå opp for mitt yngre selv, og være den personen han hadde trengt og sett opp til.

For det er ingen tvil om at veien mot sportslig suksess har vært krevende.

– Jeg har fått mange medgangssupportere nå, men flere av dem mistet troen på veien. Jeg har selv tvilt. Likevel har jeg klamret meg fast til troen og drømmen om at hvis det er mulig for noen, så er det mulig for meg også.

Se hva som holder motivasjonen hans oppe:

Ville bli god i noe

Det var golfen som først fanget Daniels interesse. Han ble introdusert til sporten av bestefaren sin, og det ga ham et mål: Å bli god i noe – for første gang.

Senere oppdaget han functional fitness, og ble fascinert av variasjonen og intensiteten i sporten. Nå trener han på høyt nivå og konkurrerer både nasjonalt og internasjonalt.

NM-veka i Stavanger er det neste på programmet. Der skal han forsvare sin NM-tittel sammen med bestevennen Sebastian Wiik i parkonkurransen.

Idrettstalentet er sikker på at utenforskapet har gjort ham sterkere.

– Det har gjort meg godt rustet til å stå i motgang – stå alene i motgang, sier han, før han legger til:

– Jeg har ikke klart å gi enkelte personer som har stått meg nær den oppmerksomheten og kjærligheten de fortjener. Det er noe av det som har vært aller mest krevende for meg på denne reisen.

Flytter til USA

19-åringen er altså regjerende norgesmester i functional fitness. Likevel er det golf han skal vie mest tid til de neste årene. Daniel ble nemlig oppdaget av en talentspeider under en turnering, og nå har han fått stipend og skal på college i USA.

– Jeg kom vel egentlig fram til slutt at jeg har ikke lyst til å angre på å ikke ta et sånt tilbud. Jeg skal virkelig sette inn støtet på det som betyr aller mest for meg, som er treningen.

Han får full støtte av faren, noe som får Daniel til å påpeke at han aldri hadde kommet dit han er nå, uten støtten fra de rundt ham.

– Nøkkelen til suksess for meg har vært menneskene rundt meg, og den helhjertede troen på at hvis jeg gir alt, så kan jeg få til akkurat det jeg vil. Teamet mitt i både functional fitness, golf og familien – de fantastiske menneskene rundt meg – er uten tvil min største prestasjon. Ingenting av dette ville vært mulig uten dem, avslutter 19-åringen.