Norges kunnskapsberedskap er under press

Når mengden automatisk genererte tekster øker raskt, blir verdien av redigerte og kvalitetssikrede kunnskapsbaser enda tydeligere, mener innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Heidi Dokter, NTB

Norges kunnskapsberedskap er under press.

«Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden.» Slagordet tilhører det totalitære overvåkingspartiet i George Orwells dystopiske roman «1984». Poenget er urgammelt og velkjent: Kunnskap er makt, og kan man utøve kontroll over folks oppfattelse av virkeligheten, så har man nettopp innflytelse og makt over dem.

Det er over tre år siden språkmodellen ChatGPT ble lansert. Med det meldte de store internasjonale teknologiselskapene seg som de nye kunnskapsformidlerne. Svært mange har i beste tro gitt dem definisjonsmakt.

Brukes som orakeltjenester

KI-verktøy kan være fantastiske som assistenter, til kildesøk, effektiv analyse og behandling av store datasett – så sant alt dobbeltsjekkes nøye. Men KI-utviklingen bekymrer når mange bruker språkmodellene som orakeltjenester.

Språkmodeller er konstruert slik at de har et usikkert forhold til fakta. Mange tenker at når en språkmodell skriver løgn, så er det et teknisk problem som utviklere til slutt vil løse. Men utfordringen er at språkmodeller lyver fordi de gjør akkurat det de er utviklet til å gjøre – de svarer etter beste evne på det folk spør om. De beregner sannsynlige formuleringer for å skrive et godt språk – ikke hva som er sant.

Selv om de er blitt og vil bli stadig mer treffsikre, så kan man altså ikke fullt ut stole på språkmodellene.

Derfor var det ganske hårreisende da Google lanserte sitt «AI-overview» i mai 2025. Med det gikk internettgiganten fra å være en søketjeneste til å bli en svartjeneste.

De ferdigtygde KI-tekstene som ligger øverst i søkeresultatene, har ofte feil eller stemmer ikke overens med kildene som oppgis. Vi i Store norske leksikon (SNL) har mange ganger sett at Googles KI-sammendrag oppgir leksikonet som kilde for informasjon som ikke kommer fra oss.

Store norske leksikon er skrevet av mennesker, uten KI. Artiklene våre har åpne endringslogger og navngitte forfattere. Over 1300 fagfolk skriver for oss, de fleste arbeider ved universiteter og høgskoler hvor de forsker frem kunnskap for allmennheten.

Leksikonet eies av nesten alle norske universiteter og høyskoler, samt kunnskapsstiftelser og -foreninger. Når mengden automatisk genererte tekster øker raskt, blir verdien av redigerte og kvalitetssikrede kunnskapsbaser enda tydeligere.

Pålitelig kunnskap må tilgjengeliggjøres

I år markerer SNL 120-årsjubileum. Prosjektet har hele tiden vært det samme: å gjøre pålitelig kunnskap tilgjengelig for allmennheten. Vi står i en tradisjon som kan føres tilbake til leksikonprosjektene i opplysningstiden, der målet var folkeopplysning.

Det nyeste bidraget til dette prosjektet har vært Lille norske leksikon, som vi lanserte for litt over ett år siden. Der har vi kortere artikler i et enklere språk. I en tid da lesertall ellers utfordres av KI-konkurrenter, så øker de jevnt i Lille norske leksikon.

I Norge står SNL i førstelinjen for norsk kunnskapsberedskap, og i år er vår oppfordring enkel: Når du googler, så klikk deg videre til de faktiske kildene og sjekk at KI-sammendraget kommer fra originalartiklene. Spør du ChatGPT eller annen KI, så be også om troverdige kilder og gå inn på dem for å se at informasjonen kommer fra pålitelige redaktørstyrte nettsteder.