Norge taper kampen om eget avfall. Avgift får skylden.

Svenskene stikker av med avfall som skulle gått til å varme opp norske hus. Resultatet er blitt dramatisk for norsk fjernvarme. Det er blodrøde tall overalt.

Irene Vik er styreleder i bransjeorganisasjonen Norsk Fjernvarme. Nå er hun bekymret for situasjonen. Nesten alle forbrenningsanlegg går med tap. Foto: Arnfinn Mauren

Fjernvarme brukes til å varme opp 300.000 norske husholdninger. En stor del av den kommer fra overskuddsvarme fra forbrenningsanlegg.

Men nå mangler disse anleggene den viktigste ingrediensen: avfall til ovnene.

– Vi har hatt en nedgang i levert avfall på 25–30 prosent, forteller daglig leder Irene Vik ved Tafjord Kraftvarme i Ålesund.

Situasjonen er den samme ved de fleste av landets 14 største 14 største Disse anleggene står for ca. 90 prosent av kapasiteten og er spredt utover hele landet.forbrenningsanlegg.

Vik er styreleder for bransjeorganisasjonen Norsk Fjernvarme. Hun representerer en bransje som har fått rammevilkårene snudd på hodet i løpet av de to siste årene.

– Alle i bransjen sliter nå. Hvis ikke noe gjøres raskt, vil neste år bli et ragnarok, sier hun.

Har fått avgiftssjokk

Bakteppet er følgende: I 2022 innførte regjeringen en CO₂-avgift på utslipp fra landets forbrenningsanlegg.

Avgiften utgjorde i starten vel 100 kroner pr. tonn avfall som leveres, men er nå økt til 538 kroner pr. tonn. Innen fem år skal den opp i over 1400 kroner.

De økonomiske konsekvensene har allerede slått inn. Tall som bransjen selv har innhentet viser følgende:

• Siden 2023 har nesten alle norske forbrenningsanlegg gått i minus.
• Resultatmarginene har gått fra pluss 14 prosent til minus 12 prosent.

Bransjen mener det ikke er mulig å lempe hele avgiften over på de som leverer avfall og de som mottar fjernvarme. Det har tvunget anlegg til å drive med tap.

Konsekvensen kan bli konkurser.

Billigere i Sverige

Ingenting tyder på at nordmenn produserer mindre avfall. Så hvor forsvinner avfallet? Mye finner veien over grensen, til Sverige.

Avgiftsnivået der er langt lavere enn i Norge. Svenske anlegg kan derfor lokke med lavere priser for levering av avfall.

– Økte avgifter i Norge har gjort at flere aktører velger å levere avfall til svenske anlegg, opplyser Nina Zimmer hos Franzefoss Gjenvinning, en av landets største mottagere av avfall.

Tekniska hverken i Linköping er ett av flere forbrenningsanlegg i Sverige som tar imot avfall fra Norge. Foto: Crelle/Tekniska hverken

50 biler over grensen

I fjor ble det eksportert over 500.000 tonn avfall til Sverige. Det tilsvarer over 50 lastebiler med avfall hver dag.

På veien til Sverige kan bilene kjøre forbi både tre og fire forbrenningsanlegg i Norge.

Når dette er sagt: Norge har ikke kapasitet til å håndtere alt avfall vi selv produserer. Noe må eksporteres.

– Når den norske kapasiteten er fylt opp, er vi derfor nødt til å eksportere restvolumene.

Det sier Dag Terje Klarp Solvang, leder for kommunikasjon og myndighetskontakt i NG Nordic (Norsk Gjenvinning), en annen stor aktør innen avfallshåndtering i Norge.

Kan bli bygd ned

Paradokset er at den norske avgiften kan føre til at kapasiteten blir redusert ytterligere – ikke økt. Flere selskaper varsler nå at investeringer er satt på vent.

– Det er ikke lønnsomt å reinvestere i forbrenningskapasitet. Den eldste forbrenningslinjen vil, med dagens rammebetingelser og avgiftsnivå, ikke bli erstattet når den legges ned i 2030, forteller daglig leder Olav Helge Hogstad i Forus Energigjenvinning i Stavanger.

Men anleggene må ha tak i avfall for å opprettholde leveringen av fjernvarme. Løsningen er å dumpe prisen og gå med tap – eller drive fjernvarmeanleggene med strøm.

Det siste står i sterk kontrast til hele hensikten med fjernvarme: Å få ned strømforbruket.

– De store aktørene på næringsavfall bruker pris de må betale i Sverige og konkurransen seg imellom som pressmiddel i forhandlinger med oss, sier Hogstad.

Løsning, men den er dyr

Det finnes én måte å få redusert avgiftene på: å bygge karbonfangstanlegg. Men dette er bare lønnsomt i dag med offentlig støtte, og for de aller største aktørene – som Hafslund Celsio i Oslo.

– Vi bygger karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemmetsrud i Oslo. Det er vår måte å møte den økte avgiften på. De andre anleggene kan ikke gjøre dette uten støtte. Det er finansielt for krevende, sier adm. direktør Martin S. Lundby.

I fjor utgjorde forbrenningsavgiften 175 millioner kroner for selskapet. Frem mot 2030 er det ventet at beløpet vil øke til en halv milliard kroner, i takt med den planlagte økningen i avgiften.

– Dette gjør at selskapet nå går med røde tall, sier Lundby.

Holder fast på avgiften

Statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet svarer i en e-post til Aftenposten at regjeringen er godt kjent med situasjonen i dette markedet. Hun mener regjeringen har kommet bransjen i møte.

– Regjeringens forslag om å tilby strømstøtte til husholdninger som bruker fjernvarme, innebærer at fjernvarmeprodusentene kan ta høyere priser uten at det går på bekostning av husholdninger som bruker fjernvarme til oppvarming.

Til dette svarer Irene Vik i Norsk Fjernvarme:

– Myndighetene har kommet bransjen i møte når det gjelder strømstøtte og Norgespris, men ikke når det gjelder forbrenningsavgiften.