Norge må ta kontroll i et isfritt Polhav

19 hours ago 4

KRONIKKFORFATTER: JØRGEN BERGE

dekan og professor, UiT Norges arktiske universitet

KRONIKKFORFATTER: ANDREAS ØSTHAGEN

seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt og Nord universitet

Med et polhav som om få år kan være isfritt, er det avgjørende med et godt forskningssamarbeid i Arktis, også for å bidra til geopolitisk stabilitet.

Norge er en stormakt innen polarforskning, og har et ansvar for å ta en tydelig ledelse på dette området.

Kunnskap og forskningsdiplomati vil være viktige forutsetninger for å bevare en forutsigbarhet og stabilitet i nordområdene.

Polhavet endres fundamentalt som følge av pågående klimaendringer. Innen de neste 25 årene vil is om sommeren i Polhavet være en saga blott.

Vi som lever i dag, vil dermed være de første moderne menneskene som opplever et åpent og isfritt polhav.

På en geologisk tidsskala har dette skjedd også tidligere, men aldri i det moderne menneskets historie. Med denne iøynefallende endringen, kommer også andre endringer som kan være av kritisk betydning, dog ikke like synlige.

Den rådende forståelsen av og kunnskapen om Polhavet strekker ikke til.

Derfor har 18 institusjoner i Norge gått sammen om et nytt forskningsinitiativ – Polhavet 2050 – som skal fremskaffe grunnleggende og anvendbar kunnskap og ferdigheter som det er et presserende behov for.

Det tiårige programmet skal legge til rette for utvikling og implementering av oppdaterte forvaltningsprinsipper i det nye, blå Polhavet.

At isen smelter har også noen fordeler: Polhavet blir lettere tilgjengelig, også for forskere og kunnskapsinnhenting. Vil kan skaffe oss mer kunnskap om Polhavet fordi vi er i stand til å være der i større deler av året.

Men det åpner også for nye utfordringer: Hvordan vil andre land handle når Polhavet blir isfritt? Og hvordan skal Norge som nasjon forholde seg til det?

Slike spørsmål underbygger nettopp hvorfor forskningssamarbeid som dette er så viktige. Polhavet 2050 vil sikre forskningsdiplomati og forutsigbarhet i et område som nå er blitt et geopolitisk midtpunkt.

Selv om Norge er et lite land, er vi verdensledende innen polarforskning, spesielt i Arktis.

Vi har en lang tradisjon for å ha et reelt samarbeid med andre lands forskere. Gjennom Norges forskningsråd har vi et forskningssystem som understøtter samarbeid.

Dette legger et godt grunnlag for samarbeid på tvers av landegrenser, noe som kan bidra til stabilitet i Arktis, et område som er blitt en viktig brikke i et geopolitisk spill.

Alternativet er at vi blir både utkonkurrert og utmanøvrert i Polhavet.

Den norske posisjonen som verdensledende i polarforskning, og som stormakt i det geopolitiske spillet om Polhavets fremtid, er avhengig av tilstedeværelse og kompetanse.

Selv om Polhavet 2050 er et nasjonalt prosjekt, er det et middelhav – sett fra et vitenskapelig perspektiv – med sterke koblinger til omkringliggende sokkelhav og landområder.

Disse koblingene, samt det faktum at Polhavet er en viktig arena for store globale havstrømmer, gjør at det er umulig å gjøre forskning der i isolasjon.

De naturgitte forholdene i Polhavet både legger til rette for og krever samarbeid på tvers av landegrenser, hav- og landområder.

I 2023–33 skal det arrangeres et nytt internasjonalt polarår – et gigantisk, internasjonalt samarbeidsprosjekt innen polarforskning. Dette er en mulighet vi ikke kan la gå fra oss.

Selv om andre kanskje er mer opptatt av egne muligheter og økonomisk vekst, må Norge og det norske polarforskningsmiljøet ta et tydelig og aktivt lederskap.

Et forskningssamarbeid i Polhavet vil også bidra til å forsterke Norges rolle på Svalbard. Svalbard er en del av Norge. Øygruppen er dermed også en del av forsvarsalliansen NATO.

Samtidig ser vi at Svalbard blir nedslagsfelt for andre lands polare ambisjoner. Russland, Kina og India bruker Svalbard som arena for både forskning og symbolpolitikk.

Russiske politikere truer til og med Norge, og mener at Russland må hevde suverenitet over øygruppen.

For å motvirke disse trendene er ikke økt militær aktivitet svaret. I stedet har Norge en tydelig plan om utvidet og forsterket aktivitet på Svalbard basert på den tilstedeværelsen vi allerede har der.

På Svalbard skal Norge hevde suverenitet og sikre at norske lover og regler følges, samtidig som vi skal bevare et internasjonalt fellesskap og et forskningsdiplomati.

Svalbard er et forskningssamfunn der forskere fra land som ellers ikke har nærhet til hverandre spiser sammen, drikker kaffe sammen og forsker sammen.

Polhavet 2050 vil forsterke Norges tilstedeværelse og posisjon på Svalbard. Ikke gjennom forskning på og rundt Svalbard, men fordi Svalbard er vår naturlige port inn til Polhavet.

Svalbard er også porten til verdensrommet og fjernmåling. Selv om Polhavet vil bli isfritt om sommeren, vil det fortsatt være et hav langt fra folk, med mørke, kulde, stormer og is om vinteren.

En samordning og streng koordinering mellom satellitter, droner, skip og annen forskningsinfrastruktur er derfor en helt sentral brikke for fremtidens forskning i Polhavet.

Med Donald Trump som president, vil USA fortsette med proteksjonisme og statsstøtte for at landet skal være i stand til å ta en lederrolle også i Arktis.

EUs grønne giv vil medføre enorme satsinger på forskning, også tilknyttet Polhavet.

[CHARLY TRIBALLEAU, MICHAL CIZEK] / AFP / NTB

Norge og norske politikere må derfor kjenne sin besøkelsestid. Det er ikke militær opprustning som gjør oss til en arktisk stormakt. Det er kunnskap og tilstedeværelse.

Den kommende uken arrangeres en av årets største Arktis-konferanser i Tromsø: Arctic Frontiers.

Vi forventer at norske myndigheter med Jonas Gahr Støre i spissen vil vise aktivt lederskap og signalisere satsing mot Polhavet 2050.

Når Polhavet smelter, og etter hvert er isfritt, må vi være det landet i verden med den fremste kunnskapen om disse prosessene.

Slik kan vi bidra til å både motvirke og håndtere de utfordringene som medfølger, samtidig som vi utnytter mulighetene.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article