Norge innfører «straks­tiltak» ved grensen til Russland

Fullskala-angrepet på Ukraina satte hjulene i sving i Russlands andre europeiske naboland.

Finland er i full gang med å bygge flere hundre kilometer med piggtrådgjerde. Estland, Latvia og Litauen etablerer «Den baltiske forsvarslinjen». Polen skal sikre rundt 700 kilometer av grensen i planen som har fått navn «Det østlige skjoldet».

Også ved grenseovergangen Storskog i Øst-Finnmark skjer det ting.

– I lys av en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, kombinert med løpende teknologisk utvikling, er det igangsatt ulike tiltak som skal styrke og modernisere Norges grensekontroll mot Russland.

Det opplyser beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet til NRK.

Flyktninger som våpen

I 2023 ankom over 1000 migranter grensen til Finland fra Russland. Myndighetene hevder Russland står bak som en reaksjon på at Finland ble med i Nato.

Landet endte opp med å stenge grensen og innførte i sommer en ny lov som skal stoppe migrantene i å ta seg inn i landet.

Men de har også begynt å bygge et fire meter høyt piggtrådgjerde langs 200 kilometer av den sørlige delen av grensen mot Russland.

– Et fysisk gjerde er nødvendig i en situasjon der ulovlige grensepasseringer er instrumentalisert og omfattende, skriver den finske grensevakta i en e-post til NRK.

Grensegjerdet vil også gjøre Finland mindra avhengige av at den russiske grensekontrollen, understreker de.

Det er blant annet situasjonen i Finland som har fått norske myndigheter til å reagere, sier Vangen i Politidirektoratet.

Tester droner

– Erfaringer fra blant annet Finland, der grupper av migranter har forsøkt å ta seg ulovlig over grensen fra Russland, har aktualisert behovet for strakstiltak særlig i tilknytning til overgangsstedene, sier beredskapsdirektøren.

I 2015 opplevde Norge en lignende hendelse da flere tusen migranter tok seg til norskegrensen og grenseovergangen ved Storskog fra russisk side.

– Ved Storskog grenseovergangssted planlegger vi derfor tiltak for å forbedre sikringen rundt anlegget, sier Vangen.

Målet er å være bedre forberedt dersom man opplever en ny bølge av migranter fra Russland.

– Utover dette skjer en løpende tilpasning og modernisering med blant annet prøveprosjekter med bruk av droner og andre hjelpemidler i selve grenseovervåkingen, fortsetter hun.

Vangen understreker imidlertid at det har vært få migranter som har ankommet Norge og at politiet er i tett dialog med nabolandene i regionen.

Følger planen i Finnmark

Politidirektoratet har også hatt ansvar for å følge opp de tiltakene som finske myndigheter har satt i verk på grensen.

– Utredningen ble avgitt 30. juni i år, men er unntatt offentlighet, skriver Andreas Bjørklund, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, i en e-post til NRK.

Bjørklund sier han ikke kan gi noen ytterligere informasjon.

Politidirektoratet skriver i en e-post til NRK at heller ikke de ønsker å gi noen ytterligere kommentarer i denne saken.

Det er politiet som er ansvarlig for å kontrollere Norges nesten 200 kilometer lange grense mot Russland. Men til det får de også støtte fra Hæren, fra jegerbataljonen GSV basert i grensekommune Sør-Varanger.

– Siden 2016 har vi styrket Jegerbataljonen ganske betydelig, sier oberst Jørn Qviller, sjef Finnmark landforsvar, til NRK.

Et nytt kompani er blitt opprettet, Jegerkompaniet, det er betydelig flere vernepliktige og ansatte og det er bygd nye kaserner og infrastruktur.

Styrkingen skjedde etter Russlands angrep på den ukrainske Krym-halvøya og det russiskstøttede opprøret i Øst-Ukraina i 2014.

– På grunn av sikkerhetssituasjonen i Europa og utviklingen i Russland, så ble det tidlig besluttet å styrke Jegerbataljonen GSV. Siden 2022 har vi egentlig bare fulgt planen, sier Qviller.

Bro-sprengning og minefelt

I 2018 ble også Finnmark landforsvar gjenopprettet. Det blir utgangspunktet for den nye Finnmarksbrigaden, som skal være fullt operativ i 2036.

Finnmark landforsvar blir også styrket med nye bataljoner, ingeniør- og etterretningskompani og kampluftvern.

Jørn Qviller forteller at planene som legges, dreier seg om hvordan man skal forsvare Finnmark og Nord-Norge mot et begrenset angrep:

– Det er jo det som er dimensjonerende for styrkingen av Forsvaret i Finnmark.

De nye forsvarsplanene i de baltiske statene og Polen inkluderer blant annet sperretiltak og hindringer i terrenget som skal hindre en invasjonsstyrke i å rykke frem. Lignende tiltak innføres også i Norge.

– Å styrke den evnen og mulighetene i Finnmark er viktig fremover. Men vi har noe av dette på plass i dag, sier Qviller.

I det nasjonale planverket for krig finnes det «antimobilitetstiltak» som skal hindre at fienden kan rykke frem raskt, forteller obersten.

– Det kan være sprengning av broer og veier og utplassering av minefelt. Så sånn planlegging og forberedelser gjør vi jo.

Den baltiske sperrelinjen og Polens Østlige skjold bygger på erfaringer fra Ukraina-krigen. Qviller forteller at tiltakene som innføres i Finnmark, ikke er blitt betydelig endret siden 2022. Men de «følger med på hva som skjer»:

– Den militære utviklingen går sin gang med teknologi og taktikk og teknikker. Vi følger med så godt som mulig, og tilpasser oss ut fra de scenarioene vi ser for oss, og terrenget vi skal operere i, understreker han.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: