Norge bruker penger på å gjøre forskning bedre. Det virker!

Tilgangen til forskning øker, mens den egentlige krisen handler om overproduksjon av manuskripter og manglende incentiver for kvalitetssikring, skriver innleggsforfatterne. Foto: TippaPatt / Shutterstock/NTB

Pengene som Norge bruker på å gjøre forskning bedre, virker!

Ja, det er krise i publiseringssystemet. Men unyansert svartmaling og feilaktige påstander i debattinnlegget fra Katharine Cecilia Williams, sjefredaktør i Tidsskrift for Norsk psykologforening, gjør det bare verre.

Hvis folk tror forskningen er utilgjengelig og upålitelig, så svekkes viljen til å lytte til vitenskap.

Tilgangen til forskning øker, mens den egentlige krisen handler om overproduksjon av manuskripter og manglende incentiver for kvalitetssikring. Det er en lang vei igjen, men pengene som Norge bruker på å gjøre forskning bedre, virker!

Heftig diskutert

Det offentlige betaler for abonnementer og publisering for at forskere, studenter og offentligheten skal ha tilgang til å lese forskningslitteratur. Forskjellen med Open Access er at vi nå i større grad betaler for å publisere i stedet for tilgang til lukkede abonnementer.

Dette er ikke problemfritt, og det er absolutt noe som er blitt heftig diskutert i akademia i mange år – ikke noe som «ikke snakkes høyt om».

I innlegget hevdes det videre at tilgangen svekkes, men andelen artikler med åpen tilgang har økt jevnt de siste ti årene. Det hevdes også at den åpne tilgangen ikke egentlig er åpen. Dette er feil. Artikler med Open Access kan alle med internett lese gratis.

Stadig strengere krav

Norge og EU ligger langt fremme i arbeidet med åpenhet fordi mye av forskningen finansieres av offentlige forskningsråd som stiller stadig strengere krav om åpenhet.

Innlegget viser til uredelighet. Dette er alvorlig og finnes også i Norge. Men dette er ikke normalen. Vi har mindre å tjene på det i Norge: Lønn, stillinger og midler avgjøres i stor grad gjennom åpne utlysninger og kollegiale vurderinger. Og jo mer åpen forskningen er, desto vanskeligere er det å skjule uredelighet – derfor øker også antall artikler som trekkes tilbake.

Ta gjerne diskusjonene om utfordringene ut til allmennheten, men ikke gjør det vondt verre med en upresis fremstilling.