Norge bruker over en milliard på å ruste opp nærmest ubebodd øy

– Det er egentlig godt gjort at du fikk tak i meg, for vi har ikke mobildekning her ute, og det er dårlig med wifi på kontorplassen min.

Det sier prosjektleder Randi-Grethe Pedersen i Forsvarsbygg.

Hun befinner seg om lag 100 mil fra det norske fastlandet, på den norske øya Jan Mayen, ute i Atlanterhavet.

Hvert år har i underkant av 20 personer sitt arbeidssted her. Flertallet jobber for Forsvaret, mens enkelte jobber for Meteorologisk institutt.

Her har Forsvarsbygg nylig startet et ganske unikt byggeprosjekt.

– Dette er et prosjekt utenom det vanlige. Utfordringene står i kø, og vi må tenke på mye som vi ikke ellers ikke tenker på i bygningsprosjekter.

Skal erstatte «pill råtten» stasjon

Sammen med flere entreprenører skal de bygge et helt nytt stasjonsbygg til Forsvaret til halvannen milliard kroner.

Stasjonsbygget, som blir på rundt 5.300 kvadratmeter, skal romme alle funksjoner personellet på øya trenger for å leve og bo, og gjøre sin jobb.

I tillegg kommer øvrige bygg på over 3.000 kvadratmeter.

– Byggeprosjektet består i å bygge et nytt hovedbygg, nye garasjer, nye naust og en ny nødforlengning. I tillegg skal vi rive eksisterende bygningsmasse, sier Pedersen.

Målet er at det nye stasjonsbygget skal stå ferdig i 2027. Og behovet for et nytt bygg er skrikende.

Hovedbygget på Jan Mayen sto ferdig i 1960, med en beregnet levetid på 10 år.

Så i dag er det gamle stasjonsbygget i elendig forfatning.

Stasjonsbygget synker, brannsikkerheten er dårlig og deler er sperret av på grunn av helsefare.

Men å bygge det nye stasjonsbygget 100 mil til havs – uten et kai – byr på noen helt spesielle utfordringer, sier prosjektlederen.

Ikke bare er det svært værhardt på øya, men det finnes heller ingen kai som båter kan legge til på for å losse utstyr og material.

Voldsomme krefter og mye vær

– Det er krevende, spesielt logistikken. Det er en stor utfordring å få ting på land.

Løsningen har blitt å ha en stor lekter liggende utenfor øya.

– Værvinduene er så kort for å ta inn bygningsmaterialer, det er venting på vær og både dyrt og krevende å få ting i land, sier Pedersen og fortsetter:

– Hvor lenge vi må vente er helt håpløst å svare på. Vi har ikke gode værvarsler mer enn et par dager fram i tid, og noen ganger knapt nok det, for her skifter det fort. Båtene kan i verste fall bli liggende i ukevis.

Når været endelig tillater det, taues lekteren ut til lasteskip.

Her losser skipene gods over på lekteren.

– Så trekker vi lekteren inn til land. Vi har også flere vinsjer til land og to taubåter som bistår med å holde styr på lekteren. Men det er voldsomme krefter med sjøen, for storhavet kommer inn her, sier Pedersen.

Men det er ikke bare vær, vind og bølger som er utfordrende.

Daglige jordskjelv

Det er også vanlig med daglige jordskjelv på den vulkanske øya.

Som oftest er de relativt små, men så nylig som i mars i år, ble et skjelv med styrke på 6,6 registrert utenfor Jan Mayen.

Øya huser også verdens nordligste aktive vulkan. Beerenberg betyr «bjørneberg» på nederlandsk, og navnet ble gitt av nederlandske sjøfolk på 1600-tallet.

Beerenbergs siste utbrudd var i 1985.

– Det er jevnlig kraftige jordskjelv her. Når de inntreffer vet vi heller ikke mye om, men byggene og byggearbeidet er dimensjonert for jordskjelv, sier Pedersen.

– Så er vi på en vulkansk øy, og må forholde oss til vulkansk aktivitet om de skulle oppstå, fortsetter prosjektlederen.

Men hvorfor bruker man nesten halvannen milliard på en ny stasjon her?

– Norsk tilstedeværelse

Per i dag bidrar øya blant annet med viktige værobservasjoner.

Gjennom stasjonen på Jan Mayen, kan meteorologene fange opp uvær som treffer Fastlands-Norge to dager senere.

I tillegg ligger én av tre Galileo-bakkestasjoner her. Disse inngår i et europeisk system for satellittnavigasjon.

Likevel mener Andreas Østhagen, seniorforsker og forskningsleder for Arktis og hav ved Fridtjof Nansens Institutt, at øyas viktighet er begrenset.

– Jan Mayen er en egen utkant, og kanskje den minst viktige utkanten av de alle, sier Østhagen.

Men han mener likevel at øya kan få en viktig rolle dersom en direkte konflikt med Russland skulle oppstå.

– Jeg vil anta at Jan Mayen kan bli sentral i overvåkning av og kontroll over russiske ubåtaktiviteter. Men per dags dato er tilstedeværelsen på Jan Mayen veldig begrenset. Det som skjer i Nord-Norge og på Svalbard er viktigere enn det som skjer på Jan Mayen, sier Østhagen.

Statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet hevder derimot at Jan Mayen er strategisk viktig for Norge.

– Jan Mayen er viktig for vår evne til å overvåke og ha situasjonsforståelse i nordområdene. Fortsatt tilstedeværelse og aktivitet på Jan Mayen er også viktig for å markere norsk suverenitet, sier Gerhardsen (Ap)