«Noreg-byen» endra amerikansk historie

For oss nordmenn heiter «Greensboro Four» kanskje Haaland, Ødegaard, Sørloth og Nusa.

Men for 66 år sidan endra fire studentar USA si historie i denne vesle byen i Nord-Carolina, der Noreg har VM-basen sin.

Dei var fire unge afroamerikanske førsteårsstudentar på det som heiter North Carolina A & T State University, og der A-en står for landbruk og T-en for teknologi.

Dei gjekk inn i ein F.W. Woolworth-butikk, og etter å ha kjøpt nokon småting i dei godkjente avdelingane til det rasedelte varehuset, bevega dei seg målbevisst mot lunsjdisken, eit område som «alle» visste var strengt reservert for kvite kundar.

King-besøk

Dei sette seg på barkrakkane, bestilte høfleg mat, og blei kontant avvist.

I staden for å reise seg og gå, blei dei sittande heilt til det stengde.

Med denne enkle, men viktige handlinga utløyste dei ein seks månader lang protestaksjon som skulle lamme butikken, fange merksemda i nasjonen og definere om den amerikanske borgarrettsrørsla.

Dei var inspirerte av den kanskje største leiaren av dei alle, Martin Luther King. Han tok etter kvart turen til Nord-Carolina for å vise si støtte til dei fire svarte og deira etter kvart mange støttespelarar.

– Glødande eksempel

– Dei unge studentane i sørstatane gav, gjennom sitt-ned-aksjonar og andre demonstrasjonar, Amerika eit glødande eksempel på disiplinert, verdig og ikkje-valdeleg handling mot segregeringssystemet, sa Martin Luther King ifølge Stanford-instituttet som er kalla opp etter han.

Dei fire studentane heitte Ezell Blair Jr. (seinare Jibreel Khazan og den einaste attlevande av dei), Franklin McCain, Joseph McNeil og David Richmond.

Det finst ikkje bilde frå denne første dagen. Bildet til denne artikkelen er frå dag to då McCain og McNeil hadde med seg to andre kompisar.

Aksjonen i Greensboro var ikkje den aller første sitt-ned-aksjonen i USA. Det hadde vore liknande forsøk tidlegare, blant anna i Durham i 1957. Det som gjorde Greensboro unikt, var den eksplosive måten protesten spreidde seg på.

Svimlande tempo

Det som starta med fire idealistiske 17 og 18 år gamle menn den første dagen, eskalerte i eit svimlande tempo. Allereie dagen etter, den 2. februar, kom dei fire studentane tilbake i sine finaste søndagsklede, følgde av 25 andre menn og kvinner frå lokale universitet.

Innan få dagar hadde protesten vakse til å omfatte over tusen studentar – både svarte og kvite – som blokkerte lunsjdisken i skift og demonstrerte utanfor butikken.

– Det gjekk ekstremt raskt, seier John L. Swaine. NRK møter han i dei same lokala, som står som den gongen og som har blitt eit museum der han er direktør.

– Eigentleg var det unge kvinner ved Bennett College som hadde ideen. Dei hadde brukt månader på å planlegge det. Men rektor anbefalte dei å vente litt. Dei unge mennene kom dei derfor i forkjøpet, fortel Swaine.

Fasaden som før

Utanfor er fasaden på F.W. Woolworth-varehuset lik som den gongen, sjølv om det no er eit senter for borgarrettar og altså museum.

Aksjonane spreidde seg raskt på tvers av sørstatane. Blant anna takka vere det nye mediet: TV. I løpet av ei veke hadde studentar i 54 byar i ei rekke statar aksjonert på same måte. Unge menneske nekta å akseptere at svarte blei betrakta som andrerangs borgarar.

Kvite motdemonstrantar kunne ikkje hindre at fleire og fleire deltok i protestane til fordel for afroamerikanarane.

Franklin McCain beskreiv seinare augeblinken han sette seg på krakken som ei kjensle av total frigjering og vunnen tilbake manndom. Han kjente seg nærast uovervinneleg, trass i den overhengande faren for vald.

Då dei sette seg, konfronterte dei ikkje nødvendigvis ei formell lov, men eit djupt forankra kulturelt system som dikterte forholdet mellom rasar.

Svarte kundar var velkomne til å legge igjen pengane sine i butikken og kjøpe varer, og dei kunne bestille mat ved ein ståande disk – men dei fekk ikkje sette seg ned, sånn som dei kvite gjorde. I staden måtte dei ta han med.

Museumsdirektør John L. Swaine igjen:

– Studentane viste til det 14. grunnlovstillegget, frå 1868, om likskap for lova. Dei gjekk hit og kravde rettane sine. Dei betalte det same som dei kvite. Men forskjellen var at farga personar – enten dei var indianarar, jødar, latinamerikanarar, irar, italienarar, svarte, kva som helst – måtte kjøpe maten sin i baren reserverte for dei, fortel Swaine.

– Dei ville kjenne seg som ein del av samfunnet. Derfor aksjonerte dei.

Måtte ete på gata

Etter eit halvt år med massivt økonomisk tap, søkkande omsetning og svært skadeleg publisitet, måtte Woolworth-leiinga til slutt gi etter. Den 25. juli 1960 blei lunsjdisken i Greensboro offisielt opna for alle.

Symbolsk nok var dei første som blei servert fire svarte tilsette som jobba i sjølve butikken, invitert inn av dagleg leiar Clarence Harris.

Kor viktig var eigentleg denne aksjonen?

– Etter at 14-åringen Emmet Till hadde blitt lynsja og drepen og Rosa Parks nekta å reise seg på bussen, var det mange som blei inspirerte til å gjere noko på den tida, for vel 60 år sidan. Dei hadde fått nok. Protestane her i Greensboro viste at det var mogleg å lykkast på fredeleg vis. Det skulle bli eit eksempel for mange andre, seier museumsdirektør Swaine.

Hvem har størst sjanse til å vinne vm?

Akkurat nå er Argentina favoritten

PlasseringLandSjanse

1	Argentina	8,6 %
2	Frankrike	8,3 %
3	Spania	8,1 %
4	England	6,2 %
5	Brasil	5,5 %
6	Portugal	4,9 %
7	Tyskland	4,7 %
8	Nederland	4,2 %
9	Colombia	3,9 %
10	Marokko	3,7 %
11	Belgia	3,3 %
12	Norge	3,2 %
13	Sveits	3,1 %
14	Senegal	3,1 %
15	Ecuador	3,0 %
16	USA	3,0 %
17	Mexico	2,7 %
18	Japan	2,7 %
19	Canada	2,4 %
20	Kroatia	2,4 %
21	Egypt	2,0 %
22	Østerrike	1,4 %
23	Elfenbenskysten	1,3 %
24	Paraguay	1,1 %
25	Australia	1,1 %
26	Sverige	1,1 %
27	Iran	1,0 %
28	Sør-Korea	0,9 %
29	Algerie	0,8 %
30	Sør-Afrika	0,7 %
31	Ghana	0,6 %
32	Bosnia-Hercegovina	0,6 %
33	Kapp Verde	0,2 %
34	DR Kongo	0,2 %
35	Saudi-Arabia	0,0 %
36	Tunisia	0,0 %
37	Irak	0,0 %
38	New Zealand	0,0 %
39	Haiti	0,0 %
40	Tsjekkia	0,0 %
41	Usbekistan	0,0 %
42	Tyrkia	0,0 %
43	Skottland	0,0 %
44	Qatar	0,0 %
45	Jordan	0,0 %
46	Panama	0,0 %
47	Curaçao	0,0 %
48	Uruguay	0,0 %

Basert på NRKs VM-prognose.