22 hours ago
3
Hadde vi alle brukt telefonen vår ett år lenger, ville det spart utslipp tilsvarende hele årsforbruket til Irland.
Publisert 22.03.2025 18:10 Sist oppdatert nå
Kjenner du på trangen til å bytte ut telefonen med en nyere modell? Da er du ikke alene.
I snitt byttes nemlig en mobiltelefon ut hvert tredje år – eller oftere – og det er blitt et kjempeproblem.
– Flere av oss kunne definitivt klart å bruke mobiltelefonen litt lenger, sier Tom Julsrud, forskningsleder ved Cicero senter for klimaforskning.
Verst i verden
Mengden elektronisk avfall har eksplodert de siste 15 årene.
I rekordtempo genererer verden flere titalls milliarder kilo e-avfall, hvert eneste år, og verre skal det bli.
Og på toppen av listen over land som genererer mest e-avfall per innbygger, troner Norge.
Robotstøvsugere, stavmiksere, toastjern, høyttalere og kjøkkenvekter. Nordmenn vasser i billig elektronikk.
– Kjøpsinteressen rundt småelektronikk – spesielt fra internett – har økt voldsomt og genererer mye e-avfall, sier Julsrud.
1,5 millioner lastebiler
E-avfall er i dag det avfallet som i verden øker aller mest.
I 2022 ble det produsert rekordhøye 62 millioner tonn med e-avfall, tilsvarende 1,55 millioner lastebillass.
Plassert i en lang kolonne – fra støtfanger til støtfanger – ville en slik kø av lastebiler strekke seg rundt hele jorden.
FN anslår at dette tallet – 62 millioner tonn med avfall – vil bikke 80 millioner tonn i 2030. En økning fem ganger større enn vi vil klare å håndtere.
Mer enn bare klima og miljø
Men det er ikke bare CO₂-utslippene ved elektronikk som er blitt en utfordring.
– Dette er ikke lenger bare et problem for klima og miljø, men en kamp om mineralene, sier Julsrud.
For samtidig som verden stadig blir mer avhengig av elektronikk og digital infrastruktur, har verdens «sløseri» blitt en konflikt om ressurser.
Og konflikten vil bli større, mener forskeren.
– Ta smarttelefonene våre for eksempel, som inneholder flere elementer av knappe ressurser. Ressurser jorden vil gå tom for i løpet av de neste 100 årene, dersom vi ikke tar grep, sier Julsrud.
Kan spare et helt lands utslipp
For å redusere e-avfall, må vi kjøpe mindre, og sjeldnere, sier klimaforskeren.
Et enkelt grep flere av oss kan klare, er å bruke smarttelefonen vår litt lenger.
Hadde vi alle klart å bruke smarttelefonen vår ett år lengre, i fire år og ikke tre, ville dette hindret et karbonutslipp tilsvarende hele Irlands årlige utslipp, ifølge en utregning gjort på tall fra World Databank og Restart.
– Vi må endre synet på hva som er søppel og hva som er verdi. Funker det ikke lenger? Da må vi spørre oss om det kan repareres, sier Julsrud.
Men skal dette fungere, må også produsentene lage produkter som er designet for reparasjon og gjenbruk.
– Her har man en vei å gå, men vi ser at næringen har begynt å få øynene opp, sier Julsrud.
Verst i klassen siden 2016
Hvert år genererer Norge 145 millioner kilo e-avfall, nesten 27 kilo per innbygger, og har vært verdensledende på dette siden 2016.
Det har regjeringen sagt de vil gjøre noe med.
I en nasjonal digitaliseringsstrategi har regjeringen derfor vedtatt å redusere elektronisk avfall med 32 prosent innen 2030.
– Det blir vanskelig å nå, for ifølge prognosene så skal dette tvert imot øke, sier Julsrud ved Cicero.
Reparere – ikke resirkulere
Skal Norge nå målene sine må regjeringen skifte fokus, mener Julsrud.
– Regjeringen har sagt at Norge skal bli best i verden på resirkulering, men e-avfall har havnet litt i skyggen av for eksempel klesavfall og plast.
Han roser nordmenns innsats på kildesortering, men understreker at god kildesortering i seg selv ikke er en løsning.
– Det meste av utslippene knytter seg til produksjon, sier Julsrud.
– Vi må kjøpe mindre nytt, og det må bli mer lønnsomt å reparere, sier han og viser til at det i dag er moms på reparasjon.
– I dag er det stort sett idealister som reparerer tingene sine. Vi må tilbake til at folk flest også gjør dette.
English (US)