Noen mener BBC er utsatt for et høyrevridd komplott

Ok. La oss trekke pusten dypt og begynne med det alle synes å være enige om. Redigeringen av Donald Trumps tale, i BBCs dokumentarserie Panorama, var misvisende. Den skulle ikke vært gjort. Den som ville vise at Trump støttet opprørerne som marsjerte mot kongressen 6. januar, måtte dokumentert det på andre måter.

Nå har hodene rullet ved BBC. Sjef Tim Davie og nyhetsredaktør Deborah Turness har gått av. Donald Trump feirer gjennomslaget og truer med søksmål. Men nå starter også en større debatt, som er uhyre viktig for fremtiden til verdens kanskje mest berømte allmennkringkaster.

Det handler om hvordan Panorama-krisen skal forstås. Er den en del av et nødvendig oppgjør med en venstrevridning i redaksjonen, eller er et ledd i en langsiktig, høyreorientert kampanje mot BBC? Eller har den enda større rekkevidde?

Nå, i tiden etter avgangene, er det flere som har skrevet om at kritikken mot Panorama kommer fra et bestemt sted, en bestemt avsender, som knapt kan kalles nøytral.

De siste dagenes skandale begynte med at The Daily Telegraph lekket fra et internt BBC-skriv på nitten sider. Skrivet var forfattet av en Michael Prescott, tidligere ekstern rådgiver for BBCs eget etiske råd, The Editorial Guidelines and Standards Committee, eller EGSC.

Der sier Prescott at han har vært bekymret for utviklingen i BBC. I tillegg til Panorama-dokumentaren trekker han blant annet frem saker om krigen på Gaza, transdebatten og rasisme, som han mener bar preg av sterk politisk slagside. Han bebreider ledelsen i BBC for ikke å ta tak i det han beskriver som tilbakevendende problemer.

Saken har fyrt opp politikere og publikum både i Storbritannia og andre land. En av de som har kastet seg ut i saken, er tidligere statsminister Boris Johnson. Johnson, ingen venn av landets allmennkringkaster, sier til The Daily Telegraph at BBC har blitt «tatt på fersken i en rekke handlinger med slagside til venstre».

Fra denne delen av høyresiden virker hoderullingen som en brutal bekreftelse på at alt de mistenkte om BBC, stemmer. At kanalen som finansieres av alle TV-tittende briter bare viser frem et sterkt redigert og politisk korrekt bilde av virkeligheten. At Prescotts skriv er fasiten som beviser dette.

Men så enkelt er det likevel ikke.

For det første er det ikke enighet om Prescotts virkelighetsbeskrivelse. Mandag sendte BBCs styreleder Samir Shah et brev til kulturkomiteen i det britiske parlamentet. Der bestrider han antydningen om at Michael Prescott selv oppdaget problemene han beskriver, og at BBC forsøkte å glatte over dem.

Snarere, sier Shah, er dette saker som etikkrådet i de fleste tilfellene allerede hadde tatt tak i, og som var blitt rettet og oppklart. Ifølge Shah gir skrivet ikke et utfyllende bilde av situasjonen.

Så kan man spørre om de interne reaksjonene har vært tilstrekkelige. Shah medgir selv at de burde gjort mer enn å gjøre Panorama-redaksjonen oppmerksomme på innvendingene som hadde kommet opp mot redigeringen.

Denne nølende reaksjonen er, om ikke annet, et vitnesbyrd om at BBC ikke har vært så årvåkne som en moderne, polarisert verden krever.

I et samfunn der frontene hardner til, og der mange får informasjon fra andre kanter og kilder, vil kritikken også hagle fra øst og vest mot en allmennkringkaster som ikke lever opp til seernes forventninger. Enhver tilkortkommenhet gir anledning til å peke og si: Hva var det jeg sa?

Noe som blir litt borte i oppstyret etter Panorama-dokumentaren, er at BBC også har vært gjenstand for massiv kritikk fra venstresiden, blant annet for å være for velvillige og tillitsfulle overfor Israel.

Enten kritikken kommer fra den ene eller den andre fløyen, må en allmennkringkaster i dag være uhyre påpasselig for å hegne om sin egen troverdighet i tidens store saker.

I så henseende er saken en vekker for alle allmennkringkastere der ute. Den moderne verden krever en større og raskere evne til selvransakelse enn før. Det er ikke mulig å lene seg så tungt på en innarbeidet troverdighet som for tjue, femten, ti år siden.

Det innebærer at man ikke kan gjøre dumme feil, som i tilfelle Panorama-dokumentaren, eller i saken der Trump ble fremstilt som om han ønsket å se sin politiske motstander Liz Cheney skutt, en tolkning som ikke stod seg i lengden.

Feil vil bli gjort, fordi feil alltid forekommer på steder der feilbarlige, travle mennesker jobber. Men feilene må rettes raskt, tydelig, åpent og kontant.

Samtidig: En medieorganisasjon som selv tar tak i feil og fordommer når de evaluerer seg selv, kan knapt beskyldes for å være så handlingslammet som Prescott antyder.

For det andre er ikke Michael Prescott en fullt så nøytral skikkelse som han selv hevder. I skrivet presiserer han at «jeg har aldri vært medlem av noe politisk parti og har ingen sterke eller raske meninger om amerikansk politikk eller konflikter i Midtøsten.»

Men det finnes en tråd fra Boris Johnson til Michael Prescott. Den tråden går gjennom Robbie Gibb, som har vært styremedlem i BBC siden Johnsons dager som statsminister. Gibb var Theresa Mays kommunikasjonssjef og var med på å starte nyhetskanalen GB News, av kritikere kalt en «britisk Fox News», med henvisning til den konservative amerikanske kanalen.

Han er personlig venn av Michael Prescott og skal, ifølge The Guardian, ha spilt en rolle da Prescott ble utnevnt som rådgiver for etikkrådet.

Prescotts lange skriv inneholder mye saklig og detaljert kritikk av BBCs sendinger. Men han kommer også med forventninger og ønsker som også fremstår som både urealistiske og politisk vektet.

I sin omtale av Panorama-sendingen, for eksempel, skriver Prescott at han ville forventet et tilsvarende, timelangt program om den demokratiske presidentkandidaten Kamala Harris. Da noe slikt ikke kom, ble det for Prescott et tegn på en anti-trumpsk holdning i BBC.

Enhver nyhetsorganisasjon med respekt for seg selv må stille harde, kritiske spørsmål til personer som søker stor makt. Men fairness her måles knapt i antall timer brukt på slike spørsmål.

En politiker som gjør noe svært oppsiktsvekkende eller kontroversielt, eller som utfordrer selve normene og premissene for det demokratiske systemet, vil naturligvis få mer kritisk oppmerksomhet enn politikere som ikke nærmer seg de samme ytterpunktene.

Slik vil det være enten de pusher på grensene fra et venstresideståsted eller et høyresideståsted. Dette er en dynamikk som populistiske politikere, Donald Trump og Boris Johnson blant dem, utnytter til fulle for å skaffe seg mer oppmerksomhet.

Eller for å ta et annet eksempel. Prescott mener også at det er et problem for BBC at «for mange medlemmer av staben aldri har vurdert at ideen om «kjønnsidentitet» kan være enten feilaktig eller støtende for mange mennesker.»

«Kjønnsidentitet», altså følelsen av å tilhøre et kjønn eller et annet, er et ganske så allment anerkjent begrep om en subjektiv opplevelse. Om man mener det ene eller det andre i transdebattene, og det er det mange som gjør, er det ikke til å komme unna at denne opplevelsen finnes. Og når den finnes, trengs det et ord for hva det handler om. Hvis ikke, er det ikke mulig å ha åpne og sunne debatter.

Selv om skrivet inneholder flere kritiske punkter som er betimelige, og som BBCs styreleder sier seg enig i, er det altså ikke slik at dette er en upartisk kritikk av en nyhetsorganisasjon på ville veier. Slik det står, fremstår det også som et innlegg i en ideologisk kamp, der kulene avfyres fra en bestemt side i det politiske landskapet.

Men først og fremst er kanskje saken et signal til alle medieorganisasjoner som forsøker å være samlende. Om den jobben var tøff før, blir den stadig tøffere.