– Noe vi alle tar for gitt

Ferrolegeringer rammes av EUs beskyttelsestiltak og er en norsk milliardindustri. Men hva er det egentlig?

Ferrolegeringsprosess ved en smelteovn hos Finnfjord i Troms. Foto: Kristian Aaser/E24

EUs beskyttelsestoll mot såkalte ferrolegeringer, som ble endelig vedtatt på tirsdag og som inkluderer Norge, har vært øverst på den politiske dagsordenen denne uken.

Flere store norske selskaper driver med ferrolegering og det er rundt 2500 ansatte i industrien. Men ikke alle vet hva det er.

– Det er ikke ofte journalister ringer deg med spørsmål om ferrolegeringer?

– Nei, det er egentlig ikke det. Det er få som vil gå i detalj om prosessen, sier hun og ler.

Metallurgen Merete Tangstad er NTNU-professor, og har jobbet både for Elkem og Eramet. Hun har operert smelteovner og drevet med forskning.

– Hvordan pleier du å forklare til folk som ikke har så god peiling på dette, hva ferrolegeringer er?

– Ferrolegeringer er altså legering, det at du blander for eksempel flere metaller sammen. I Norge er de vanligste legeringer vi har, blanding av jern og silisium eller jern og mangan, sier hun.

Legering er altså en blanding av to eller flere grunnstoffer, mens ferro er, ifølge Store norske leksikon, «i kjemi en forstavelse som ble brukt på kjemiske forbindelser med jern».

E24 var før helgen på besøk i smelteverket til ferrosilisiumprodusenten Finnfjord i Troms.

En E24-reporter med kraftige hender viser frem ferrosilisium. Foto: Kristian Aaser/E24

– Noe vi alle setter pris på

– Så hva brukes dette til?

– Til å forbedre jern og stål. Dette er på en måte det viktigste elementet vi har til både infrastruktur og andre materialer. Jern og stål er overalt. For å få de egenskapene man trenger, må man ha ferrolegeringer i jernet og stålet, sier Tangstad.

Eksempler på det er til jernbaneskinner eller hjullastere.

– De må være veldig harde og seige så de ikke sprekker opp eller ødelegges. Da er det mer mangan i det jernet enn i andre, sier NTNU-professoren.

Andre eksempler er når ferrosilisium forandrer de elektriske egenskapene til stålet, slik at det kan brukes til såkalt transformatorstål i elektriske systemer.

– Det er ingen som vil være i et hus, eller kjøre over en bro, som er bygd av dårlig jern som ikke er slitesterkt, så ferrolegeringer er noe vi alle setter pris på eller tar for gitt, sier Tangstad.

– Veldig store ovner

Blant de norske selskapene som driver med en variant av ferrolegeringer, ferrosilisium, finner vi børsnoterte Elkem og hjørnesteinsbedriften Finnfjord i Troms.

De henter kvarts, et mineral som består av silisiumdioksid, fra Tana i Finnmark, som kommer til smelteverket i båter, før ferrolegeringsprosessen på smelteverkene begynner.

– Du blander så kvarts med karbonmaterialer, og så varmer du det opp til mellom 1500 og 2000 grader, og ved den temperaturen er alt flytende. Så kan du tappe det flytende materialet, altså legeringen, ut av ovnen. Det gjøres i veldig store ovner, som typisk er på 13 meter i diameter og fem meter høye, sier professoren.

Inne på smelteverket til Finnfjord i Troms. Foto: Kristian Aaser/E24

Etter det blir materialet avkjølt ved at det sprøytes vann på etter at det er helt ut av en øse som kommer fra ovnen.

– Så blir det knust helt til du har den størrelsen du vil ha, og så pakker du det ned og sender til kundene dine – forhåpentligvis i Europa.

– Og så?

– Da går det til stålprodusenter, som produserer jern på en lignende måte, sier Tangstad.

Slik ser ferrosilisiumet ut når det er ferdig og klart for eksport. Foto: Kristian Aaser/E24

Bekymret

Tiltaket fra EU som har gjort ferrolegering til en sentral del av den nasjonale dagsordenen, innebærer at Norge ikke betaler toll på 75 prosent av eksporten av ferrolegeringer. De resterende 25 prosentene vil bli avgiftsbelagt.

Dersom prisen er lavere enn EUs prisgulv, må norske selskaper dekke differansen.

Bakgrunnen for tiltakene er at EU vil beskytte sin egen metallindustri.

NTNU-professoren er bekymret for hvordan beskyttelsestiltakene fra EU kan påvirke industrien, som er stor norsk eksportindustri.

– Hva skjer med aluminium og alle de andre metallprodusentene? Vi har fisk, og vi har olje. Men hva skal Norge leve av i tillegg til dette?

NTNU-professoren sier ferrolegeringsindustrien i Norge ligger langt fremme globalt.

Nå frykter hun at beskyttelsestiltakene kan gå utover teknologiutviklingen.

– Når vi holder kurs i slike prosesser, kommer det folk fra alt fra Mexico og Slovakia. De kommer til Norge for å lære. Så hvis vi mister den kompetansen fordi vi ikke har noen industri, mister vi et teknologisk forsprang, sier Tangstad.