«Noe må bort. Svaret på hva finner vi kanskje i Russland»

12 av 12 VM-gull i langrenn i Trondheim gikk til Norge eller Sverige. 28 av totalt 36 medaljer.

I korte trekk en situasjon så forutsigbar at den er et problem, som langrennssporten snart må forholde seg til.

Fjern en øvelse

«Fordi det er verdens kjedeligste øvelse», var det umiddelbare og knivskarpe svaret til en av langrennsekspertene jeg snakket med mens det fortsatt var VM.

Spørsmålet var like enkelt som det er sensitivt:

«Ta bort én av dagens øvelser fra mesterskapsprogrammet. Hvilken?»

«Den i dag», sa Martin Johnsrud Sundby.

Øvelsen på programmet den dagen var stafett. Alle visste hvordan den kom til å ende.

«Rent personlig ville jeg tatt bort lagsprint, men jeg vet det ikke er realistisk. Så det må bli stafettene», sa Fredrik Aukland.

«Lagsprintene må vi ha. Det er de som er mest sett internasjonalt. Og intervallstartene kan vi ikke fjerne. Det er norsk kultur», sa Torgeir Bjørn – og smilte.

«Så det må bli stafettene. Det er for få nasjoner som har fire gode.»

«Det er mange, mange, mange, mange år siden stafettene var spennende», fortsatte Martin Johnsrud Sundby.

Stafett i sitt nåværende format

Siden 2009 har Norge eller Sverige vunnet samtlige stafetter for begge kjønn – med ett unntak.

Det var i OL i Beijing i 2022.

Der vant russerne, som grunnet tidligere brudd på dopingregler stilte som ROC, begge stafettene.

Opplevelsen sitter åpenbart i.

For da jeg stiller det samme spørsmålet til nettopp den russiske ankerkvinnen fra Beijing, Veronika Stepanova, er hun overhodet ikke enig med NRK-ekspertene.

«De klassiske stafettene må beholdes».

Men Stepanova, som i øyeblikket er i mammapermisjon, mens hennes nasjon er utestengt fra skisporten, har mange og klare tanker om hva annet langrennssporten kan gjøre for å fornye seg.

Disse skal vi komme tilbake til ganske snart.

Den kvelende sentimentaliteten

Ingen av de titusenvis av tilskuerne som skapte magiske rammer rundt løypa i Granåsen under Klæbo-femmila eller stafettene skjønner sannsynligvis heller hvorfor man i det hele tatt skal diskutere noen av distansenes fremtid.

Men det må vi.

Langrenn har fornyet seg en del. Men det tar for lang tid.

Konservatismen sitter i ski, staver og vegger.

Noen vil argumentere for at nettopp dét har bidratt til at interessen er så stor som den er. Men det er her i Skandinavia.

For mens snøen smelter, er formatene fortsatt ganske så fastfrosset.

Inkludert at sporten tviholder på to stilarter, også på elitenivå.

Norge er en av nasjonene som nekter å diskutere å droppe klassisk stil. Til det er tradisjonene for viktige. Men denne sentimentaliteten er med på å kvele fremtiden til nasjonalsporten.

Det samme er stafettene, i dagens format, med fire løpere av hvert kjønn.

For alle andre enn Norge og Sverige er dette nemlig en mer eller mindre utdatert konkurranseform.

Ned til Sveits på 5. plass blant kvinnene var det eksempelvis 3.19 minutter i Trondheim.

Blant mennene er det kun Norge som vinner stafetter.

13 strake VM-triumfer på rad sier alt.

Selv med Russland tilbake, ville det i beste fall vært en duell.

I beste fall.

En blandet fornøyelse

Etter VM er ferdig, har nedtellingen til OL i Milano og Cortina neste år startet.

Til siste vinter-OL i Beijing 2022 innførte IOC seks nye øvelser på programmet.

Fire av disse var såkalte miks-øvelser, altså for lag med både kvinner og menn. I hopp, snøbrettcross, fristil og kortbaneskøyter.

Dette blir sett på som noe som skaper ny og uforutsigbar dynamikk og dramaturgi.

Unntatt i langrenn.

Der skiskyting har hatt blandet stafett i VM siden 2005 og i OL siden 2014 og i tillegg har hatt parstafett på VM-programmet siden 2019, holder langrenn fortsatt igjen.

Snart kan det hende de i stedet for å endre frivillig blir presset til å gjøre det av IOC.

Og erstatte de tradisjonelle stafettene med en blandet stafett.

OL overgår alt annet i viktighet for vintersportene.

Og er man ikke villig til å lytte til IOC, står man i fare for å bli marginalisert – eller til og med bli fjernet helt.

Uansett vil ikke antallet langrennsøvelser i OL øke.

Sannsynligvis går det heller i motsatt retning.

Kortere og mindre klassisk

Utbredelse og utvikling er stikkordene for IOC når det gjelder alle sporter.

Og utbredelse får man ikke ved at noen nasjoner er altfor suverene.

Som Norge og Sverige altså er det i langrenn.

«Hadde man gått over til kun fristil, kunne man ha utjevnet forskjellene på smurningssiden ved å kunne dele ut ferdigpreparerte og like ski til alle deltagere», sier Fredrik Aukland.

Han mener også stafettene, hvis de skal beholdes, ville stått seg på enda kortere etapper enn de 7,5 km begge kjønn nå har.

Hvis de skal fortsette å stå på mesterskapsprogrammet.

Den russiske ankerkvinnen i forrige OL, som var foreløpig siste mesterskap med russisk deltagelse før utestengelsen, er altså klar på at hun vil beholde den.

De problematiske profilene

Men 24-årige Veronika Stepanova, som allerede har markert seg med en tydelig og tidvis kontroversiell stemme, er overfor NRK likevel særdeles opptatt av at sporten må fornye seg – mest av alt gjennom dette med å skape profiler, som så ofte blir diskutert også i Norge.

«Det er ikke formatene som er problemet. Som eksempel følger jeg med på Formel 1 og vet alt om Lewis Hamilton, hva han spiser, hva han kjører, hvem han dater, hvor mye han tjener og hva slags politiske saker han støtter.

I langrenn kan jeg litt om Klæbo, fordi jeg leser norske medier. Men jeg vet nesten ingenting om Sundling eller Andersson, fordi de ikke har lyst til å være stjerner. Det er feil og må endres.
Én Northug er ikke nok.»

Stepanova mener derfor også at bare de 10 eller maks 20 beste skal få delta i rennene som er i enkeltstart. Med lengre startintervaller – som gir hver løper mer oppmerksomhet fra publikum og mer tid i TV-ruta.

VM i Kollen-femmil

Og så har hun også sitt forslag til hva som bør erstattes på mesterskapsprogrammet.

Og det bør faktisk appellere til norske hjerter, uansett hva man mener om russiske langrennsstjerner akkurat nå:

«Ta ut 50 km fra programmet og gjør det til et eget VM, som holdes fast i Holmenkollen med det gale publikummet som er der.»

Et eget VM på femmil i Holmenkollen, altså. Ingen skal påstå det ikke er en besnærende tanke.

Den kommende helg står den ikke engang på programmet i Holmenkollen.

Veronika Stepanova har ikke selv opplevd Kollen-publikummet på nært hold ennå. Men innen hun er ferdig med mammapermisjonen fra jobben som langrennsløper kan Russland meget vel være tilbake i internasjonalt langrenn, uansett hva mange nordmenn måtte mene om det.

Én ting har likevel gjort inntrykk på Stepanova når det gjelder hva Norge har å bidra med for å skape entusiasme rundt sporten:

«La Petter Northug få et wildcard til alle renn han vil være med i».

Men noen utfordringer kan nok ikke engang tidenes mest populære skiløper løse.

Som at fremtidens stjerne neppe blir skapt i øvelsene som mer enn noe annet definerte ham som stjerne, nemlig stafettene.
Men kanskje er det altså likevel håp å finne i Kollen.

I hvert fall for langrennssporten.