Det Norske Teatrets «Jente, 1983» er kompromissløs kunst – og en hemmelighet. Slik viser det oss hva teater kan være i vår tid.
Publisert: 07.09.2024 15:59
Det starter med fremkallelsen av et minne. «Eg er 16 år,» sier skuespiller Gjertrud Jynge, mens hun ser på publikum fra en skrånende platting. Hun minnes bildet av henne selv fra 1983, tatt av en fotograf i 40-årene som hun reiste til Paris for å besøke.
«På biletet, som ikkje finst lenger, og som nok ingen utan meg hugsar, ser ein litt av dei nakne skuldrene mine.» Jynge spiller ut minnene som om hun er i midten av en terapitime og bare må få historien ut. Det kler Linn Ullmanns memoarroman godt, nettopp fordi vi får se et beinhardt minnearbeid.
Les hele saken med abonnement