Niels fant datteren 41 år etter at han var sæddonor

1 month ago 25

Året er 1978. Niels de Ruijter og Marian van der Meijde hadde vært kjærester i et halvt år.

Marian tipset kjæresten om en kvinneklinikk i Nederland som søkte sæddonorer.

Den vinteren leverte 22-åringen tolv doser til klinikken.

Det var hans tilbud til familier som ønsket seg barn.

– Hvorfor skulle vi ikke hjelpe? Det var for å være greie, forteller Marian.

Den gang var donorer anonyme, og de Ruijter tenkte ikke så mye mer på leveransen sin.

Match etter 41 år

Etter noen år fikk de Ruijter vite at dosene han leverte bidro til åtte barn.

Årene gikk.

I 1982 flyttet han og kona til Norge. Paret giftet seg i Fredrikstad og fikk to egne barn.

De siste årene har ekteparet bodd landlig til i Siljan kommune i Telemark.

– Så fort barna kunne forstå det, har vi fortalt at det kunne komme slektninger. Vi har alltid vært åpne om det, sier de Ruijter.

I 2004 endret loven seg i Nederland.

Det var ikke lenger lov å være anonym som sæddonor.

Et par år senere sendte de Ruijter inn sitt DNA. Han synes det er viktig at donorbarn får vite hvem den biologiske faren er, dersom de selv ønsker det.

Ingenting skjedde.

Først i 2019 ble han kontaktet av en stiftelse med beskjeden om at de hadde funnet en match.

– Det var en dame i Nederland som ville ha kontakt med meg.

Følte at noe var feil

Cathalijne Gofferjé-Streppel var på sin side 18 år da moren fortalte henne at hun var et donorbarn.

Helt fra hun var elleve år hadde hun følt at noe var feil.

Hun hadde til og med spurt foreldrene om hun hadde blitt forvekslet på sykehuset.

– De fortalte meg hele historien, og de fortalte den aldri igjen.

Foreldrene hadde fått beskjed om å holde på hemmeligheten. Det ville såre barnet, mente klinikkene.

For Gofferjé-Streppel falt mange biter på plass da foreldrene endelig ga henne hele historien. Det til tross for at hun ikke visste hvem den biologiske faren var.

Hun ønsket først ikke å vite det heller.

Cathalijne Gofferj-Streppel fra Nederland er donorbarn

Tenkte på Clooney

– Jeg laget meg et inntrykk av hvem denne mannen var, forteller hun og ler litt.

– Man måtte tenke på noe, så da endte det med George Clooney.

Først da Gofferjé-Streppel fikk barn for tjue år siden, ville hun vite mer om hvor hun kom fra.

– Jeg kjente kun den halve siden.

På samme tid var det en stor skandale i Nederland. En gynekolog hadde laget over hundre barn.

Gofferjé-Streppel var redd hun var en av dem.

Men på den tiden var det dyrt med DNA-test og hun hadde ikke råd til å gjennomføre testen.

Det første møte

I 2019 ble loven endret for donorbarn og Gofferjé-Streppel fikk DNA-testen gratis.

Den høsten fant hun den biologiske faren sin, Niels de Ruijter.

– Jeg var overlykkelig. Samme uke skulle jeg ta førerprøven for stor buss, men jeg besto ikke. Det var for mye i hodet.

Første gang hun møtte de Ruijter klarte hun ikke å få fram et ord. Hun bare kikket på mannen og ansiktet hans.

– Jeg følte jeg så i et speil. Jeg hadde aldri hatt det sånn før.

Fra første stund hadde de kjemi. Et far-datter-forhold, forteller de Ruijter.

Gaston Gofferj, Silvaih Gofferj, Solange Gofferj, Noyale Gofferj, Cathalijne Gofferj-Streppel, Niels de Ruijter og Marian van der Meijde

– Biter om deg selv faller på plass

Raymond Egge er leder for Foreningen for donorunnfangede i Norge.

Han er selv donorbarn og har personlig erfaring med å finne sin donor.

Raymonds liv startet med en hemmelighet.

– Det er noe spennende ved det å møte noen som du stammer fra. Det er ofte mange biter om deg selv som faller på plass.

Foreningen ønsker ikke å legge noe press på at donorer skal registrere sitt DNA, men Egge tror ikke donorer har noe å frykte.

Fra desember 2023 kunne donorbarn over 18 år finne opplysninger om sin donor i Norges nye nasjonale egg- og donorregister.

Barn unnfanget ved hjelp av donor etter 1. januar 2005 kan få opplysninger om donors identitet. Fra januar 2021 ble aldersgrensen endret fra 18 til 15 år, men dette gjelder kun for barn unnfanget fra og med 2021.

Egge synes det er bra at donorregisteret er åpent. Foreningen jobber for å skaffe seg mer kunnskap om hvordan registeret fungerer og utvikle det videre.

Mener det er feil med aldersbegrensning

Niels de Ruijter synes ikke det bør være noen aldersbegrensing for å få opplysninger om donors identitet.

– Det er en uting at barn ikke får vite hvem faren er. Naturligvis må det være sånn at barnet må ønske det selv.

Niels de Ruijter kikker på datteren Cathalijne og smiler.

Donorfaren mener at barn trenger å vite hvem som er opphavet deres, og forteller at han har opplevd hvordan donordatteren har endret seg ved å få vite hvem faren er.

– Jeg oppfordrer alle donorfedre til å registrere sitt DNA, og se om det er donorbarn og være åpen for å møte dem.