Cecilie Hellestveit tror det er derfor Benjamin Netanyahu tar på seg æren for personsøkerangrepet nå.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu bekrefter søndag for første gang at han godkjente personsøkerangrepene i Libanon.
Tusenvis av personsøkere tilhørende medlemmer av Hizbollah-bevegelsen eksploderte 17. september. De neste dagene eksploderte hundrevis av walkietalkier.
Rundt 40 mennesker ble drept og 3000 såret. Mange av dem sivile.
– Dette betyr at han gjerne vil ha æren, mer enn noe annet, sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet til TV 2.
Dette er ikke uproblematisk for Netanyahu.
Folkerettsbrudd
– Selv om selve angrepet er lovlig, som sådan, i kraft av selvforsvarsretten og det faktum at det var rettet mot militært mål, er det tre elementer ved angrepet som stiller det i et problematisk lys folkerettslig, sier Hellestveit.
Hun viser til Våpenkonvensjonens protokoll 2, som forbyr forskjellige typer eksplosiver.
– Der er det forbud mot å plassere eksplosiver hos fiendens militære infrastruktur når fienden ikke vet om det. Amerikanerne tolker dette forbudet slik at det gjelder mot walkietalkier og dermed også personsøkere. Jeg heller også mot at det er forbudt for Israel å bruke eksplosiver på denne måten.
Det andre er at Israel ikke visste med sikkerhet hvordan personsøkerne var distribuert og dermed heller ikke kunne vite hvor mange sivile angrepet ville ramme.
– Og det tredje er punktet om unødvendig lidelse for fiendens stridende. Angriperne sendte ut hemmelige meldinger, som gjorde at mottakerne måtte trykke på personsøkerne med begge hender og se på dem. Det betyr at selv om de overlevde, skal flere påregnelig ha mistet begge hendene og blitt blinde. Da er du maksimalt invalidisert for livet. Det er trolig unødvendig lidelse og ikke lovlig, konkluderer Hellestveit.
Sparte liv?
Hun tror at Israel vurderte alt dette i forkant, opp mot hvilke alternative metoder de måtte ha brukt for å få samme militære effekt.
– Og da tenkte de nok at man trolig vil spare opp mot flere tusen sivile libanesiske liv, fordi bruken av andre type virkemidler ville ha rammet langt flere sivile. Så dette er vanskelige vurderinger.
Et konstatert og anerkjent folkerettsbrudd her vil først og fremst kunne ramme Israel økonomisk. Hvis krigen skulle ende med forhandlinger, vil personsøkerangrepet kunne bli noe Israel må betale erstatning for.
Benjamin Netanyahu personlig er i større fare for handlingene som Israel begår i Gaza, mener Cecilie Hellestveit.
– Det er stor konflikt internt i Israel nå, som denne erklæringen må ses i lys av. Hans egne militære ledere har gjort det klart at den militære operasjonen på Gaza egentlig er over, og egentlig har vært det en stund. Der er det ikke mer å hente militært nå. Da kommer spørsmål om ulovlig utsulting og folkemord på Gaza i et nytt lys, mener Hellestveit.
Etterforskning startet
Hvis det ikke er mulig å oppnå flere militære mål på Gaza, og Israel fortsetter å strupe palestinernes tilgang på mat, er man trolig over grensen for forbudt utsulting og folkemord.
– Da beveger vi oss over i et folkerettsbrudd av den typen som arrestordren fra Den internasjonale straffedomstolen handler om, mener Hellestveit.
Tirsdag ga Netanyahu forsvarsminister Yoav Gallant sparken.
Statsministeren forklarte dette med at det hadde vært stor avstand mellom ham og Gallant i for mange tilfeller i styringen av Israels krigføring, og at dette førte til en tillitskrise.
– Det handler om å sette ned en kommisjon for å se på politisk ansvar for 7. oktober-angrepet, om å mobilisere deler av Netanyahus kjernevelgere til krigen, samt å forhandle med Hamas. Gir han etter, vil trolig regjeringen hans falle. Nå har også generaladvokaten i Israel startet en egen etterforskning, for å se på Netanyahu, blant annet for å ha endret på referater fra krigsmøter i tiden før og etter 7. oktober. Så han er i en skikkelig skvis, forteller Hellestveit.
– Så at Netanyahu nå tar på seg ansvaret for det spektakulære personsøkerangrepet, kan være for å forsvare seg mot det som pågår. Han er under kolossalt press internt nå. Den uthalingen som han og regjeringen hans nå driver med er uakseptabel i mange leire, i og utenfor Israel, forklarer Hellestveit.
Utpressingsanklager
Times of Israel skriver søndag at Netanyahus stabssjef Tzachi Braverman er mistenkt for utpressing mot en militær offiser.
Avisen skriver at offiseren skal ha blitt truet med at det blir offentliggjort sensitive videoopptak dersom han ikke endret på referater på møter om krigen.
Braverman benekter disse opplysningene.
– Dette er løgn, fra start til mål, for å skade meg og statsministerens kontor midt i en krig, sier Braverman ifølge Times of Israel.