Kortversjonen
- Kommunen vil tvangsselge huset til Bjørn Hatlinghus etter en konflikt som startet med uenighet om plassering av søppeldunker.
- Hatlinghus nekter å akseptere kommunens løsninger.
- Han har holdt tilbake gebyrer, noe som har ført til at kommunen har gått rettens vei.
- Til tross for mulig husløshet, sier Hatlinghus at han ikke er bekymret.
– Det er et show uten like, sier Bjørn Hatlinghus til VG.
I oktober stilte 74-åringen opp i Trønder-Avisa og fortalte om den langvarige konflikten med kommunen. Nå har den pågått i over to år, og ingenting tyder på at den skal gå over med det første.
– Det er jo så dumt at det er helt jævlig. Unnskyld ordbruken, sier Hatlinghus.
Det startet i april i 2022.
Én dag oppdaget Hatlinghus at det var helt fullt i søppeldunkene.
– Jeg har veldig lite søppel, så det tok litt tid før jeg oppdaget at papirdunken var litt full. Da registrerte jeg at de ikke hadde hentet søppel hos meg, sier han.
Hatlinghus hadde bodd i huset i Dalbygda i Steinkjer kommune siden 2015 og aldri hatt problemer med søppelhenting tidligere.
Han ringte renovasjonsavdelingen i kommunen og fikk følgende beskjed:
Ruten hadde fått en ny sjåfør, og denne sjåføren hentet ikke søppelet.
Årsak:
Dunkene sto for langt unna hovedveien.
– Så tok jeg kontakt med renovasjonen og vi snakket litt att og fram, sier nord-trønderen.
– Da fikk jeg beskjed om at de ikke ville hente noe mer søppel hos meg før dunkene sto på rett plass.
– Hvor langt fra veien sto søppeldunkene?
– Tre meter fra den offentlige veien, sier Hatlinghus.
– Hva var problemet med det?
– De mener at de skal stå maks en og en halv meter fra veien, med fronten mot veien.
Og ganske riktig:
I «Renovasjonsteknisk plan» for Steinkjer kommune står det at hentestedet for søppeldunker skal være maks 1,5 meter fra veien.
Disse små meterne ble starten på det kommunen omtaler som en «relativt omfangsrik» korrespondanse mellom partene.
Og nå altså et nært forestående tvangssalg.
Da VG ringer Carl Anders Kvistad, enhetsleder for renovasjon i Steinkjer kommune, sier han:
– Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine.
– Stemmer det at det er snakk om halvannen meter?
– Det er snakk om ganske kort avstand, ja.
Han legger til:
– Det er ikke proporsjonalt med å miste huset.
VG har sett en rekke brev og dokumenter som er sendt frem og tilbake mellom Hatlinghus og kommunen.
Disse viser at renovasjonsavdelingen har prøvd å komme Hatlinghus i møte. Kommunen kom for å se på søppeldunkene sommeren 2022. Etterpå kom de med fire forslag:
- Hatlinghus kunne flytte stativet med søppeldunkene nærmere veien, slik at de sto langs og parallelt med veikanten.
- Dunkene kunne stå i stativet som vanlig, og Hatlinghus kunne trille dem frem til veien på hentedagen.
- Hatlinghus kunne selv frakte søppelet sitt til en felles renovasjonsløsning i kommunen. Dette ville kostet ham 587 kroner mindre i året.
- Dunkene kunne stå i stativet og søppelet ville bli hentet som vanlig. Denne ordningen ville kostet ham 750 kroner mer i året, fordi kommunen yter en tilleggstjeneste når sjåføren må gå ut av bilen og hente dunkene.
Hatlinghus godtok ingen av alternativene. Om alternativ 1 sier 74-åringen:
– Da står dunkene midt i gårdsveien for oss, og da kommer vi ikke utpå veien selv.
Løsningen medfører dessuten et annet problem, ifølge Hatlinghus:
– Jeg har hatt kontakt med fylket, som eier grunnen, om å ha dunkene stående i grøfta. De skal brøyte der og drive slått på sommerstid, så da står de i veien for dem, hevder han.
Forslag nummer 2, om å trille dunkene frem på hentedagen, er også uaktuell for Hatlinghus.
– Jeg har kols grad
4, sier han.Kols er en lungesykdom som i alvorlige tilfeller kan føre til pustebesvær, selv ved små dagligdagse anstrengelser.
Når VGs utsendte fotograf besøker ham, må Hatlinghus sitte på i bil de omtrent 175 meterne fra huset og ned til hovedveien der søppeldunkene pleide å stå.
På vei ut i bilen tar han flere pauser og det høres ut som om han puster gjennom et tynt sugerør.
Til VG sier 74-åringen at han ikke klarer å flytte dunkene frem og tilbake fordi han rett og slett blir for sliten av det.
Ikke bare det:
Fremme ved hovedveien vil dunkene stå alene, uten støtten fra stativet som skjermer fra vær og vind.
Hva om de velter?
– Da klarer jeg ikke å plukke opp søppelet som faller ut, sier Hatlinghus.
Han ønsker heller ikke å kjøre søppelet selv, slik kommunen legger opp til i alternativ 3.
Dermed gjenstår bare forslag nummer 4:
Å la alt være som før, mot et pristillegg på 750 kroner i året.
Men før du får vite hva Hatlinghus syns om denne løsningen, skal vi ta en liten omvei innom en konkret avfallstype:
Kompost.
Det viser seg nemlig at 74-åringen ikke har hatt dunk til matavfall siden han flyttet inn i huset i 2015.
Fordi:
– Matavfall har jeg aldri hatt.
– Du spiser opp all maten?
– Ja. Det er litt brødsmuler igjen og det får fuglene. Appelsin- og bananskall legger jeg i ovnen.
Kommunen hentet derfor denne dunken i 2015, ifølge Hatlinghus.
Og nå er vi tilbake til alternativet som ville kostet 750 kroner mer i året. 74-åringen avslo også denne løsningen, med følgende begrunnelse:
– Jeg syns det var meningsløst å betale 750 kroner ekstra, når jeg i tillegg har mindre søppel.
Hatlinghus forteller at han fortsatte å betale det samme beløpet for renovasjonstjenester, til tross for at han hadde én dunk mindre.
Etter at konflikten om søppeldunkene oppsto i 2022, ble det en slutt på dette.
Da bestemte han seg for å holde tilbake noen hundre kroner hver måned, som en slags kompensasjon.
Kommunen sier på sin side at Hatlinghus må sende en søknad om å få et slikt fritak - og at dette ikke er gjort.
Til dette sier Hatlinghus:
– Jeg mener jeg har fått innvilget søknaden min, de har jo hentet dunken min.
Og der står partene.
I et dokument fra Steinkjer kommune står det at 74-åringen har holdt tilbake renovasjonsgebyr i perioden 2022–2024.
Og i september i år hadde han et utestående krav på til sammen 5256 kroner, ifølge en kjennelse fra Trøndelag tingrett.
Fordi Hatlinghus har nektet å betale, gikk kommunen til slutt rettens vei for å få inndrevet gjelden.
De ba om å få tvangsselge huset hans - og fikk medhold.
«Retten kan ikke se at kommunen skulle tilbudt saksøkte andre løsninger eller at det for øvrig er noe galt med saksbehandlingen», heter det i kjennelsen.
«Ikke noe særlig», sier 74-åringen om avgjørelsen.
Når VG snakker med ham i november, har et eiendomsmeglerfirma allerede fått i oppdrag å selge huset.
– De har vært her og tatt bilder til prospektet og alt. Så går det sin gang, da, sier Hatlinghus.
– Du høres ikke veldig bekymret ut?
– Nei, æ e itj bekymra i det hele tatt, sier Hatlinghus og ler.
Etter behandlingen i tingretten, har saksomkostningene økt til et sted mellom 20 og 30.000 kroner, anslår Hatlinghus.
Til dette sier 74-åringen:
– Jeg har brukt 25.000 kroner og hatt underholdning i to år. Andre bruker mye mer på et par uker i Syden.
Hatlinghus erkjenner at han kan være både sta og tverr, men at han alltid vært av typen som kjemper for det han tror på.
– Hvis du hadde betalt 5000 kroner, ville du fått beholde huset?
– Ja.
– Det høres ut som det finnes en løsning på dette problemet?
– Ja. Det er så enkelt som at to stykker setter seg ned og prater sammen, så er det løst. Det er egentlig ikke en sak i det hele tatt.
– Du tar ikke første steget?
– Jo, jeg har prøvd og kommet med flere forslag, men de avviser det.
– Kommunen har også kommet med forslag?
– Ja, de har kommet med forslag, men ikke noen jeg klarer å bruke. Det med å sette dunkene i grøfta kan jeg gå med på, men da står de på grunnen til fylket. Når kommunen krever at de skal stå der, så er det deres ansvar å søke om tillatelse til at de kan stå der, mener 74-åringen.
Han har anket avgjørelsen og håper lagmannsretten vil se annerledes på saken.
To mil sørover, ligger Steinkjer kommunes hovedkontor.
– Hvor mye tid og ressurser har kommunen brukt på denne konflikten?
– Det har vi ikke regnet på, sier Carl Anders Kvistad, enhetsleder for renovasjon i Steinkjer kommune.
– Vi må forholde oss til alle henvendelser som kommer. Men, det er jo klart… Dette er ikke en reell sak, det er jo egentlig bare å trille frem dunkene, sier Kvistad.
Også han trekker på smilebåndet under samtalen med VG før han blir alvorlig igjen.
– Det er jo en beklagelig sak. Jeg syns det er trasig, sier han.
Fra kommunens ståsted er saken enkel, ifølge Kvistad:
– Vi har ikke grunnlag for å vurdere dette hentestedet annerledes enn de mange andre hentestedene i kommunen. Vi stiller de samme kravene til ham, som til en god del tusen andre abonnenter og innbyggere.
– Hvis du vil ha en spesialtjeneste, så kan du betale et lite tilleggsgebyr for å få hjelp, sier han.
Kvistad forteller at søppelbilen betjenes bare av én sjåfør. Bilen løfter dunkene og tømmer søppelet selv, men bare hvis søppeldunken står riktig vei og nær nok veien.
Hvis sjåføren må gå ut og hente dunker ved hvert stopp, vil søppelhentingen ta svært lang tid, understreker Kvistad.
Hele poenget med å bruke sidelastere er å effektivisere søppelhentingen.
Etter at Trønder-Avisa skrev om saken i oktober, hadde Kvistad enda et møte med Hatlinghus om søppelsituasjonen.
– Vi snakket pent sammen, men fant ikke noen muligheter for å gjøre noe annet enn det vi har gjort, sier han.
– Han vil ikke forholde seg til noe annet enn egne løsninger, sier Kvistad.
I dag står denne utenfor ytterdøren hjemme hos Hatlinghus:
Tilbake i 2022 ba Hatlinghus selv om at kommunen kom og hentet alle søppeldunkene fordi han ikke ville benytte seg av deres løsninger.
Kommunen, på sin side, viste til at renovasjon ikke er en frivillig tjeneste.
Derfor overførte de ham til avtaletypen som innebærer at Hatlinghus må kjøre søppelet på dynga selv.
Når dunken blir full, står han selv ansvarlig for å kvitte seg med avfallet.
Og hvis han blir husløs, hva gjør han da?
74-åringen har planen klar:
– Kommunen er jo pliktig å skaffe meg hus, hvis jeg blir husløs.