Nei til svekkelse av den offentlige tannhelsetjenesten

Forslaget presenteres som en løsning på kapasitetsutfordringer i distriktene. Fagforbundet er positive til tiltak som kan styrke tannhelsetjenestene lokalt. Men slik saken nå er lagt fram, blir politikerne bedt om å fatte en beslutning på et svakt og ufullstendig grunnlag.

Dette handler ikke om motstand mot endring. Tvert imot.

De lokale tannklinikkene som nå foreslås erstattet med OPS‑løsninger, ble ikke lagt ned tilfeldig. De ble avviklet fordi de var for små og sårbare til å levere stabile og likeverdige tjenester over tid. Klinikker med få behandlingsrom og få ansatte har liten robusthet ved sykefravær, ferieavvikling og rekrutteringsutfordringer, og gir begrensede fagmiljøer.

Derfor vedtok fylkestinget å samle tannhelsetjenesten i større og mer robuste klinikker. Formålet med endringen var at: «Vi skal levere gode, ressurseffektive og likeverdige offentlige tannhelsetjenester til våre egder, innenfor stadig mindre handlingsrom.» Dette er et formål Fagforbundet støtter.

Spørsmålet er derfor ikke hvorfor klinikkene ble lagt ned, men om OPS‑pilotene faktisk bygger videre på dette formålet. Eller om de i praksis gjeninnfører små og sårbare løsninger, bare i privat regi.

Saksframlegget beskriver overordnede utfordringer i tannhelsetjenesten, men er langt mindre konkret når det gjelder hvilke problemer OPS‑pilotene skal løse i hver enkelt kommune. Når klinikkene ble lagt ned fordi de var for lite robuste, er det vanskelig å se hvordan én privat tannlege i de samme lokalene vil gi større stabilitet og bedre tjenestekvalitet over tid.

Dersom den private tannlegen blir syk, slutter, eller man ikke får rekruttert nødvendig personell, står tilbudet i fare for å falle bort. Da vil pasientene enten stå uten tilbud eller bli sendt til de offentlige klinikkene, som da må håndtere pasienter de ikke er dimensjonert for. Risikoen for økte ventelister og uforutsigbarhet er åpenbar.

Forslaget omtales som offentlig‑privat samarbeid (OPS), men slik modellen er beskrevet, ligner den i realiteten mer på et ordinært tjenestekjøp med valgfrihet for pasientene. Det er ikke bare et begrepsproblem. Ulike modeller gir ulike juridiske og økonomiske konsekvenser, blant annet når det gjelder anskaffelsesregelverk, styring, kontraktsrisiko og kontroll.

Saksframlegget viser til både tannhelsetjenesteloven og anskaffelsesregelverket, uten å tydeliggjøre hvordan disse skal brukes sammen. Dermed står sentrale spørsmål om regelverk, styringsmekanismer og risiko fortsatt ubesvart.

I en tid hvor fylkeskommunen er pålagt kutt av politikerne er det vanskelig å forstå at enkelte nå vurderer en reform som vil kunne medføre økte kostnader på 9-11 millioner. Særlig når disse kostnadene ikke fører til et bedre tilbud til Agders befolkning. Disse millionene kommer til å gå med til mer administrasjon og økt byråkrati for å håndtere anbudsprosessen, kontraktsoppfølging, merkantile støttefunksjoner og ikke minst kontroll. Slik Fagforbundet ser dette kan ikke OPS-pilotene omtales som noe annet enn en byråkratiserings- og sløserireform.

Fagforbundet støtter målet om robuste klinikker og likeverdige tannhelsetjenester i hele Agder. Nettopp derfor reagerer vi når det foreslås pilotprosjekter som kan undergrave begrunnelsen for klinikknedleggelsene, uten at konsekvensene er tilstrekkelig belyst.