Nei, sjøsamiske kvinner var ikke tradwifes

Aftenpostens spaltist Hilde Østby skrev lørdag 11. oktober kommentaren: «I et annet liv hadde jeg vært tradwife.» Foto: Tegning: Åge Peterson

Derfor tar Hilde Østby feil om våre formødre.

Spaltist Hilde Østby setter i Aftenposten 11. oktober likhetstegn mellom sin samiske slekt og tradwifes, noe som etter vår mening avslører mangel på innsikt både i fenomenet tradwifes og samisk kultur.

Østby beskriver sine samiske formødre som «umyndige og uutdannede, usynlige og upubliserte». Hennes egen far var en av dem som gjennomførte en klassereise og endte opp på Oslos beste vestkant. For henne var det selvsagt å ta utdanning og dermed frigjøre seg fra livet som «fødende, bakende, vaskende».

Fenomenet tradwifes er av nyere dato og kan ikke forstås uten sosiale medier og den selvfremstillingen unge kvinner, influert av konservative verdier og med inspirasjon fra 50-tallshusmoren, gjør på sosiale plattformer.

I sterk kontrast til 50-tallsfamilien var den sjøsamiske fiskerbondefamilien et livbergingsfellesskap der ektefellene begge skjøttet sine oppgaver. Mens mannen var på fiske flere måneder av gangen, driftet kona gården og hjemmet.

Mange er historiene om den handlekraftige fiskerbondekona som holdt oppsyn med gården og hjemmet. Mannen som kom hjem etter uker og måneder borte, måtte kjenne sin plass. Det var et likeverdig arbeidsfellesskap der alle var avhengige av den enkeltes bidrag.

Vi er mange som er glade for de utdanningsmulighetene som har åpnet seg siden våre besteforeldre strevde for å brødfø familien. Østbys intensjon er god i det hun ønsker å advare mot tradwife-trenden.

I sin kobling mellom tradwifes og samisk kultur avslører hun imidlertid hvordan hun selv, til tross for sin samiske bakgrunn, mangler kunnskap om det livet hennes far forlot da han satte seg på toget til hovedstaden.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport viser til eksempler på konsekvenser den strukturelle diskrimineringen av samene fikk. Én av dem var fremmedheten for og nedvurderingen av den kulturen man selv kom fra.

Dette er en problemstilling som fortsatt er høyst aktuell til tross for at det er flere tiår siden fornorskningspolitikken offisielt ble avskaffet.