Nazismens siste ofre ble skutt i Kristiansand

Bestialiteten blant de tyske gestapistene varte til siste minutt innen klokka slo for naziregimet i Berlin på denne dag for 80 år siden. Den fremste representant for den nådeløse holdning som rådde mot de sovjetiske krigsfangene var gestapisten Paul Glomb og hans overordnede Rudolf Kerner ved Statsarkivet.

«Mot slutten av krigen gikk det rykter i byen om russergraver på Bragdøya, og at Glomb skulle være bøddelen. Under forhøret bedyrte han at han bare hadde vært der for å bade. Men til slutt måtte han vedgå at han først hadde skutt seks derute, siden 18, og fire ved Vollevannet og Jægersberg. Det var også han som hadde hengt de fire russerne i masten på en skøyte ute ved Oksø. På Bragdøya var russerne stilt nakne opp og drept ved nakkeskudd på kanten av den grav de selv hadde måttet kaste opp.»

Dette skriver Joh. N. Tønnessen i Kristiansands historie. Høsten 1945 ble likene av 36 russere og en polakk gravd opp. I ettertid har man kommet fram til at det kan være opp mot 50 sovjetiske ofre for nazistene i Kristiansand.

For disse ugjerningene ble Glomb og Kerner dømt til døden. Men krigsforbryterne ble benådet, fikk livsvarig fengsel og ble i 1953 ettergitt resten av straffen og sendt hjem til Tyskland. Dette var resultatet av de nye utenrikspolitiske strømninger som hadde satt inn med den kalde krigens start sist på 1940-tallet.

Nå ser vi igjen hvordan slike overordna alliansespørsmål bestemmer hvordan minnesmarkeringer skal utøves. EU advarer nå europeiske ledere mot å delta i 80-årsmarkeringa for seiersdagen som holdes i Moskva 9. mai. I Tyskland har den nå utgående regjering ved utenriksdepartementet utstedt ordre om at ingen representanter fra Russland og Belarus skal inviteres til minnesmarkeringer. Årsak: Det er en frykt for at de vil «instrumentalisere hendelsene», som Berliner Zeitung skriver. Det betyr i klarspråk at det er redselen for at Ukrainakrigen skal bli tema og dermed at den kalde krigens ånd igjen har tatt overhånd. Landet som mistet 27 millioner mennesker eller flere i kampen for å nedkjempe Hitler og nazismen, og som mistet flere millioner soldater bare i å befri Tyskland, skal ikke tillates adgang til noen offisielle markeringer i Tyskland den 8. og 9. mai.

Også i Norge har striden stått de seinere år, ikke minst i Kirkenes der Sovjetunionen kom som befriere høsten 1944, om hvorvidt russiske offisielle representanter skal få delta ved minnemarkeringer. En retusjering av krigshistorien er også en del av bildet. Det skjedde på Jørstadmoen i fjor høst. Der ligger den største gravplassen for sovjetiske krigsfanger i Sør-Norge med nesten 1000 gravlagte. Nå har Krigsgravtjenesten endret inskripsjonen på minnesmerket til «utenlandske soldater», i stedet for sovjetiske, begrunnet med at det blant de døde også er noen titalls jugoslaviske og en polsk krigsfange. Dette er historisk revisjon på norsk.

I Kristiansand har Arkivet hatt en årviss markering 5. mai ved gravene på Øvre Jegersberg for å minnes de tre som ble skutt der på den datoen. Men i år fins det ingen markering, eiendommelig nok, til tross for en storstilt markering av frigjøringsdagen. Mange av de sovjet-russiske fangene ble hardt torturert nettopp på Arkivet før de ble skutt. Å markere at Norge ble frigjort 8. mai 1945 uten å nevne Sovjet som spilte den viktigste rollen blant allierte i så måte, tar seg ikke pent ut. Særlig ille er det når Arkivet på sin hjemmeside eksplisitt beskriver frigjøringen av Finnmark og Nord-Troms, men uten å nevne at det var sovjetiske styrker som frigjorde denne delen av Norge, med store tap. Arkivet skal legge ned krans ved minnebautaen for motstandsfolk på Agder. Noe tilsvarende kunne de gjort ved gravstedet for de sovjetiske krigsfangene ved kirkegården, 300 meter unna. Uansett grunn er dette en beklagelig glipp. Hvorvidt dette er et utslag av revidering av sørlandsk krigshistorie er opp til Arkivet å motbevise.