Nato legger planer for Ukraina etter krigen

På det siste store Nato-møtet før Donald Trump overtar som president, forbereder 32 utenriksministere seg både på fredsforhandlinger mellom Ukraina og Russland. 

Og tiden etter en eventuell våpenhvile. 

– Akkurat nå er det viktigste at vi setter Ukraina i stand til å vinne krigen, slik at de kommer ut av dette som et fritt og selvstendig land, som kan ta sine egne valg, sier Espen Barth Eide. 

Generalsekretær Mark Rutte oppfordrer innstendig om at medlemmene bidrar med mer militær støtte. 

For å sette Ukraina i stand til å ha styrke i mulige fredsforhandlinger. 

STØTT NÅ: Generalsekretær Mark Rutte ber om mer våpen og militært utstyr til Ukrania. Foto: Sergei Grits/AP/NTB

– Vi trenger alle å gjøre mer. Spesielt nå, sa Rutte på møtets første dag. 

Selv om Russland fortsetter å flytte frontlinjen vestover i Ukraina, forbereder Nato seg på fred. Ikke minst fordi Trump har sagt han kan avslutte krigen i løpet av 24 timer. 

– Fortsatt et aggressivt Russland 

Utenriksministeren understreker at når Ukraina har vunnet krigen, er ikke problemet løst. 

– For vi vil fortsatt ha et aggressivt og autoritært Russland ved siden av Ukraina og ved siden av oss. Det må også håndteres. 

På Nato-møtet tirsdag og onsdag diskuterer landene sikkerhetsgarantier for Ukraina, i tiden etter en framtidig fredsløsning. 

Flere land, blant dem Norge, mener at det er viktig å planlegge for hvordan landet fortsatt må forsvares mot Russland. Også etter at krigen er over. 

– Slik at det ikke blir en ny krig om noen år, og at Russland prøver seg igjen, sier Barth Eide. 

Nato mener Ukrainas plass er i alliansen, men det er ulike meninger om når landet kan bli medlem. 

– Er det snakk om å tilby medlemskap, altså nå på kort sikt?

– Vårt syn er jo helt klart at Ukraina hører hjemme i Nato. De skal både få medlemskap og de skal få sikkerhetsgarantier når man utsteder en invitasjon, svarer Barth Eide. 

Han understreker at Norge og flere andre land mener at en invitasjon ikke er nok. Det må gjøres tydelig at Ukraina vil få en fysisk beskyttelse, slik at landet ikke blir angrepet igjen. 

– Det er viktig også for oss, fordi Russland ble ikke det vi håpet på på 90-tallet, da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Det ble noe helt annet, og det må vi som Nato håndtere sammen.

Som medlem vil Ukraina være omfattet av Nato-traktatens artikkel 5. Ved et angrep på ett land, stiller alle de andre landene opp. 

Diskuterer soldater på bakken

Barth Eide sier det er en veldig viktig del av Natos historie at den solidariteten, også må demonstreres i praksis. 

NATO-SOLDATER: Medlemslandene i Nato har startet diskusjonene hvordan Ukraina kan beskyttes etter en fremtidig fredsavtale. Soldater på bakken i Ukraina er en del av diskusjonene. Foto: Heiko Junge/NTB

– Det er jo derfor vi har styrker på hverandres jord for å underbygge rent konkret og fysisk at den garantien ikke bare er på et papir, men vi har kommandostrukturer, vi har planverk, vi har styrker i hverandres land. Det er jo hele Natos historie, derfor ikke noe Nato-land noen gang har blitt angrepet av en annen stat på 75 år.

– Så da snakker man om Nato-soldater som skal være utplassert i Ukraina?

– Dette er jo de tingene vi da skal snakke om og hvordan dette ser ut. Dette er jo en tidlig fase foreløpig. Det er jo selvfølgelig en opsjon, men her er det for tidlig å konkludere.