Nato diskuterer 100 milliardar dollar i militærstøtte til Ukraina: – Det vi gjer er ikkje nok

– Årsaka til at vi diskuterer dette er at vi ser situasjonen på slagmarka. Vi ser kor krevjande og vanskeleg situasjonen er i Ukraina.

Det seier generalsekretær Jens Stoltenberg på ein pressekonferanse onsdag formiddag.

Han opna utanriksministermøtet i Brussel, der dei skal diskutere ny, langvarig pengestøtte til det ukrainske militæret.

Målet er å ferdigstille ein avtale om støtte på Nato-toppmøtet i juli.

– Europa står no overfor krig som vi trudde heldt til i historia. Dei siste dagane har Kreml utført nye store angrep som har treft ukrainske sivile og infrastruktur. Russland held fram med å presse langs frontlinjene, sa Stoltenberg.

– Vi ønsker velkomen alt som dei Nato-allierte har gjort. Samtidig ser vi at vi må gjere meir. Det vi gjer er ikkje nok.

Vil ikkje kommentere beløpet

Stoltenberg vil ikkje stadfeste eller avkrefte Nato-forslaget som er meldt av Financial Times, altså over tusen milliardar kroner.

Også Al Jazeera melder at pengane utifrå forslaget skal fordelast over fem år.

– Vi må endre på dynamikken i støtta vår, seier Stoltenberg, og legger til dette om leiinga av forsvarsalliansen:

– Vi meiner sterkt at støtta til Ukraina skal vere mindre avhengig av kortvarige, frivillige tilbod, og meir på langvarige Nato-løfter.

Meiner USA har bremsa militærstøtta

Eit hinder i forhandlingsprosessen den siste tida har vore Nato sin største bidragsytar av militærstøtte til Ukraina, altså USA, seier Stoltenberg.

– Det faktum at det ikkje har vore noko einigheit i den amerikanske kongressen om å halde fram med denne støtta har konsekvensar.

– Det er ein av grunnane til at ukrainarane må rasjonere artilleri-ammunisjon, og har problem med å møte den russiske militærmakta, som har meir ammunisjon og meir artilleri.

Utan nok ammunisjon kjem Ukraina til å tape krigen, sa det ukrainske parlamentsmedlemmen Oleksandra Ustinova då ho besøkte våpenprodusenten Nammo på Raufoss før påske.

Politisk sikring

Det er venta at den amerikanske utanriksministeren Antony Blinken kjem til å løfte fram det transatlantiske samarbeidet, som har blitt styrka sidan Joe Biden blei president.

No som Donald Trump kan ta sjefsrolla tilbake i november, er fleire i alliansen uroa for at samarbeidet på nytt vil bli nedprioritert, skriv blant anna Financial Times og Politico.

Dei kallar det nye forslaget for «Trump-sikring», men ordlaget i sjølve dokumentet er annleis.

Det kallar beløpet i forslaget for eit vern mot «vindane av politisk endring».

Møtet i Brussels varar fram til i morgon.