Narkokartellene truer verdens største regnskog

1 month ago 47



I et av verdens frodigste områder gror en stadig større og farligere produksjon frem, og truer noen av de mest sårbare områdene i Amazonas.

I en ny rapport fra International Crisis Group (ICG) fra tidligere i sommer, advares det om irreversible skader for natur og urfolk, som følge av kokainproduksjon.

– Informasjonen bekrefter varslene vi får fra våre partnere i området, sier Ines Luna Maira, områdeleder i Regnskogsfondet.

Tidligere har flere varslet om dette problemet, blant annet nettstedet InsightCrime, en ledende tenketank innen organisert kriminalitet i kontinentet.

Området blir kalt trippelgrensa, og er der Colombia, Peru og Brasil grenser til hverandre.

Det er hjem for flere urfolk som lever på tvers av landegrensene. Men det er også her et av verdens to største kokainprodusenter, Colombia og Peru, grenser til latinamerikas største marked for kokain, Brasil.

Fra lovlige blader, til ulovlig kokain

Når narkokartellene skal produsere kokain, trenger de kokablader, og for å dyrke kokablader trengs det plass og massiv hogst.

Kokainproduksjonen er krevende, og det krever blant annet stor arbeidskapasitet å håndplukke de alkalinrike kokabladene.

Alt dette finner de kriminelle på trippelgrensa, ifølge InsightCrime.

Det avsidesliggende området ligger langt unna myndighetenes kontroll, noe som utnyttes av kriminelle innen kokainproduksjon, ulovlig gruvedrift og tømmerhogst.

Bilde av koka-busk.

Kokablader er lovlig å dyrke i Peru, der det blir sett på som kulturarv. Dessverre går en stor andel av bladene til å lage kokain.

Koka-blader legges i store bassenger, der bladene blandes med kjemikaler.

Når man skal koke kokain legges bladene i store bassenger, der de blandes med bensin for å skille ut alkaloidet fra bladene.

Blokker av kokain med det brasilianske flagget påklistra.

Stoffet blandes videre med flere kjemikaler, før det ender opp i blokker som er klare til å sendes til Brasil.

Store mengder kjemikaler brukes til å lage kokain. En god del av kjemikalene renner ut i omgivelsene og degraderer skogen ytterligere.

Store mengder kjemikaler brukes til å lage kokain. En god del av kjemikalene renner ut i omgivelsene og degraderer skogen ytterligere.

Spiser av den best bevarte naturen

– Kriminelle grupper sprer seg i noen av de best bevarte områdene i Amazonas, sier Ines Maira, i Regnskogsfondet.

Bare på peruansk side av grensa har avskogingen som følge av kokaplantasjer doblet seg mellom 2019-2023, fra 5.000 til 12.491 hektar, ifølge tall fra Den peruanske kommisjonen for bekjempelse av rusavhengighet (DEVIDA).

Bilde av skogsområde, tatt fra helikopter.

Urørt tropisk skog lokker stadig flere kriminelle til trippelgrensa i Amazonas.

Foto: AFP

Det er ikke bare skog som raseres når narkobaronene får kontroll på området.

– Det bor utallige urfolksgrupper i trippelgrensa, og mange av disse velger å leve uten kontakt med omverdenen, sier Luna Maira.

Hun mener urfolk er de naturlige beskytterne av regnskogen.

Når de kriminelle tvinger dem ut av sitt levesett, hemmer det også arbeidet med bevaring av Amazonas-regnskogen.

Ukontaktet stamme sett langs Las Piedra elven i Amazonas, Peru

– Taper i kampen mot «narkos»

I InsightCrime sin artikkel pekes det på manglende kontroll som hovedårsak til at kriminelle får herje i trippelgrensa.

Det bekrefter den tidligere sjefen for narkopolitiet i Peru til NRK.

– Vi har dessverre ikke ressurser til å være til stede der. Det blir korte raider og razziaer, sa Jose Ludeña da.

En mann i politidrakt.

Den tidligere sjefen for narkopolitiet i Peru, Jose Ludeña, etterlyser mer kontroll ved trippelgrensa.

Foto: Javier Auris / NRK

De kriminelle som har etablert seg i området er blant regionens største og mektigste, ifølge InsightCrime.

Blant annet de brasilianske mafiaene «Comando Vermelho» og «Primeiro Comando da Capita», som kjemper om kontrollen på forsyningene til Brasil. Herfra sendes narkotikaen videre til Europa, hvor fortjenesten er størst.

Produksjonen på peruansk og colombiansk side styres av Carolina Ramirez-Fronten, en tidligere fraksjon av FARC-geriljaen som beholder kontrollen på produksjonen i området.

Trippelgrensa blir dermed et viktig møtested for de kriminelle, noe som har gjort området til et av de voldeligste i Latin-Amerika.

NRK har tidligere skrevet om en urfolksekspert og en britisk journalist som ble drept i området.

Ludeña forteller at mange lokale velger å jobbe for narkokartellene siden de ikke har andre lovlige alternativer.

– Hva ville du gjort om noen tilbød deg mer penger for å dyrke kokablader enn kakao, spør Ludeña retorisk.

For å hanskes med sikkerhetsproblemet foreslår han mer samarbeid med de andre amazonas-landene, og mer støtte fra europeiske land.

– Europeiske land har også et ansvar, siden etterspørselen etter kokain øker mest der, sier Ludeña.

En soldat fra det peruanske narkopolitiet patruljerer et koka-åker.

Koka-åkre som denne dukker stadig opp i Amazonas.

Foto: Javier Auris

Bjelland Eriksen: – Stort voksende problem

Norge og amazonas-landene har signert avtaler om reduksjon av avskoging, gjennom det norske skogsinitiativet, NICFT.

Situasjonen i trippelgrensa er både kjent og bekymringsfull for Klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen:

– Dette truer urfolk og lokalsamfunn, og hindrer våre samarbeidsland i å nå sine klima- og miljøambisjoner.

Han legger til at Norge allerede samarbeider med Interpol og FNs kontor for narkotika og kriminalitet, nettopp for å bekjempe miljøkriminalitet som vi ser på trippelgrensa.

– Miljøkriminalitet som ulovlig hogst, gruvedrift og fiske bidrar til avskoging i Amazonas og vil sannsynligvis være et viktig tema under COP 16 i Colombia senere i år, sier Bjelland Eriksen.

Publisert 07.08.2024, kl. 22.23

Read Entire Article