Når vi ser at lyset slukner i øynene til praktisk sterke elever, må vi endre kurs.

Da må skolen utfordres på innhold og organisering. Elever trenger et reelt handlingsrom til å prøve ut og utvikle ferdigheter i autentiske situasjoner. Arbeidet er startet, men vi trenger en samlet innsats, i skolen og fra arbeidslivet.

Da Norge innførte obligatorisk ungdomsskole i 1969, var ambisjonen å gjøre elevene til eit dugande menneske, som deltagere i fremtidig arbeids- og samfunnsliv. I Danmark sier de det enklere: Skolen skal hjelpe unge til å klare seg i livet. Begge formuleringene peker mot det samme: Skolen skal gi retning og håp, og er noe mer enn fag. Når vi ser at lyset slukner i øynene til praktisk sterke elever, må vi endre kurs.

Danmark har tatt radikale grep for å motivere ungdom til å fullføre videregående opplæring, og har fra skoleåret 2025/26 innført «Juniormesterlære». Det er en nasjonal ordning som tilbyr utplassering i arbeidslivet til ungdomsskoleelever som ønsker en mer praktisk tilnærming til læring. Den gir dem mulighet til å kombinere vanlig skolegang med utplassering i en virksomhet inntil to dager i uken.

Gjennom «Juniormesterlære» følger elevene fortsatt undervisningen i kjernefagene dansk og matematikk. For å få direkte tilgang til en yrkesfaglig retning på videregående etter fullført grunnskole må elevene bestå folkeskolens avgangseksamen med et karaktergjennomsnitt på minst 2,0 i både dansk og matematikk. Juniormesterlæren gir dermed en alternativ vei til yrkesfag for praktisk anlagte elever, samtidig som de formelle kompetansekravene opprettholdes.

I Norge er handlingsrommet snevert. Elever må i realiteten ha en diagnose for å kunne utplasseres hele dager i arbeidslivet, og de kan i utgangspunktet ikke fritas fra andre fag selv om de er i arbeidspraksis. Skal vi lykkes, må vi utfordre myndighetene: Hvilke fag er nødvendige, og hvordan kan vi organisere dem slik at arbeidspraksis blir en integrert del av læringen? Hvis vi ikke gir praktisk sterke elever mulighet til å bruke og utvikle sine evner, risikerer vi at de ikke fullfører utdanning, og står utenfor arbeidslivet. Det har vi ikke råd til.

Arbeidet er startet, men vi må tørre mer

I Lindesnes kommune leder vi an med det nasjonale forsøksprosjektet «Et yrkesblikk i ungdomsskolen», som gir ungdomsskoleelever mulighet til arbeidspraksis én dag i uka i samarbeid med lokale bedrifter. Agder fylkeskommune satser målrettet på helhetlig karrierelæring fra 8. til 13. trinn gjennom prosjektet #innaskjærs. Målet er å gi elevene verdifull innsikt i egne interesser og yrkesmuligheter, noe som er avgjørende for å kunne ta informerte utdanningsvalg og utvikle en solid framtidsdrøm.

Vi trenger skoler og arbeidsplasser som er villige til å utfordre egen kultur og organisasjon. Kompetansebygging gjennom partnerskap er nøkkelen: Lærere må få opplæring i arbeidslivsrelevans, og bedrifter må ta rollen som forpliktende læringsarenaer. Dette er ikke bare samfunnsansvar, det er en investering i fremtidig kompetanse og rekruttering.

Vi har unge som mister motivasjonen, og bedrifter som mangler fagfolk. En mer praktisk skole trenger ikke å bli mindre faglig, den må bare bli mer relevant. La oss tenne lyset i øynene til elevene. Sammen.