Når kontroll oppleves som et hinder, hvem er det da som mister vernet?

Lange behandlingstider er et reelt problem, særlig i saker som berører barn, helse og rettssikkerhet.

Åpen

Det fortjener oppmerksomhet.

Men når løsningen som antydes er å legge ned Statsforvalteren, er det vel nødvendig å stille noen grunnleggende spørsmål om konsekvensene?

Når man fjerner et uavhengig bånd mellom innbygger og kommune, og samtidig tar bort et øvre organ med myndighet til å overprøve kommunale vedtak, fjerner man også sikkerhetsventilen i systemet. Statsforvalteren er nettopp denne ventilen, et uavhengig korrektiv som kan gripe inn når saker er mangelfullt utredet, feil begrunnet eller behandlet på sviktende grunnlag.

Dette handler ikke primært om politikk, men om rettssikkerhet.

Uten Statsforvalteren er det ikke politikerne som rammes først, men familier og enkeltmennesker som fort får sakene sine feil fremstilt av administrasjonen, og som i dag faktisk får vedtak omgjort eller sendt tilbake fordi feil er begått.

Det er også verdt å spørre om problemet identifiseres riktig.

Skyldes lang saksbehandlingstid at kontrollorganet eksisterer, eller at staten over tid har lagt stadig flere og mer komplekse oppgaver til Statsforvalteren uten å tilføre tilstrekkelige ressurser?

Hvis utfordringen er kapasitet og struktur, hvorfor er løsningen da å fjerne kontrollen, fremfor å styrke og tydeliggjøre den?

Denne diskusjonen blir særlig viktig i lys av at det samtidig foreslås å flytte mer makt og flere oppgaver til kommunene.

Når kontroll i praksis kun kan utøves av utvalg eller kommunestyre, og tillit er så si null, er det da lurt at det flyttes reell makt bort fra innbyggerne og over til det samme systemet som fatter vedtakene?

I kommuner med tette bånd mellom politikk og administrasjon er dette en åpenbar risiko.

Før man tar til orde for å avvikle eller svekke Statsforvalteren, bør det derfor besvares tydelig:

Hvem skal behandle klager?

Hvem skal føre lovtilsyn?

Hvem skal være siste instans når kommunen tar feil?

Kritikk av systemer er nødvendig. Men løsningen på et tungt system kan ikke være å fjerne den viktigste sikkerhetsventilen for rettssikkerhet. uten å vise hvordan alternativet faktisk gir bedre vern for dem systemet er til for.