Når isen smelter, dukker det opp noe «alle» vil ha

I over 30 år har fiskeren Kaaleeraq Mathæussen dratt ut på fjorden for å sikre fangsten. 

Men de siste årene har forholdene endret seg drastisk.

Mens Mathæussen og sønnen er ute på sjøen, skjer det de frykter mest. Store isblokker løsner fra de enorme fjellene og styrter i havet.

Han manøvrerer båten raskt unna. Denne gang blir bølgene små, men faren er alltid til stede.

– For tretti år siden var isfjellene enorme. Isen var hard som stein, men nå er den uforutsigbar og farlig, sier fisker Kaaleeraq Mathæussen til TV 2.

Diskusjonen om stormaktens interesse for øya har rast i ukevis. 

I Ilulissat er ikke lokalbefolkningen i tvil om hvorfor interessen øker: 

Isen forsvinner, og nye muligheter kommer til syne.

Geopolitisk spill

– Dessverre er det dit vi har kommet. Akkurat nå lever vi fra dag til dag. Det kommer daglige trusler, og det er svært ubehagelig. Vi er blitt hovedtema i hele verden på grunn av dette, sier Karl Sandgreen til TV 2. 

Karl Sandgreen, leder i Isfjordsenteret i Ilulissat

Han er leder i Isfjordsenteret i Ilulissat, og ser tydelig hvordan øya har blitt en brikke i et geopolitisk spill.

For stormaktene handler Grønland om langt mer enn vakker natur. 

De vil ha tilgang til fordelene som kommer med klimaendringene. Sandgreen mener det dreier seg om mineraler og nye handelsruter.

– Det er helt åpenlyst. Når isen smelter ved Nordpolen, åpnes nye handelsruter som Nordvestpassasjen. Grønland blir stadig mer attraktivt for stormaktene, sier Sandgreen til TV 2.

En slik handelsrute mellom Atlanterhavet og Stillehavet vil gi betydelige økonomiske og strategiske fordeler. 

Hvis Nordvestpassasjen blir egnet som handelsrute, kan reisetiden for skip fra Europa til Asia bli redusert med opptil førti prosent sammenlignet med dagens ruter via Suez- eller Panamakanalen.

Mens stormakter, investorer og redere ønsker å få sin del av kaka, heller ekspertene en dose grønlandsk isvann i blodet på optimistene. 

Få kjenner til Grønlands naturressurser bedre enn Romain Meyer. 

– Uforutsette hindre

Han er leder for geologiavdelingen i Grønlands regjering, og bekrefter at landskapet på øya endres dramatisk.

– Når isbreene trekker seg tilbake, blottlegges fjellet. Dette gir oss et potensial for enda større forekomster, eller helt nye funn som vi ikke visste om tidligere, sier Meyer til TV 2. 

Han medgir også at det åpenbart blir enklere for skip å ta seg frem i farvannene. 

Men han understreker at medaljen har en dyster bakside.

Romain Meyer, Leder for geologiavdelingen i Grønlands regjering.

Når permafrosten tiner, kan naturen endre seg uforutsett, og konsekvensene vil bli svært alvorlige. 

– Vi har aldri opplevd slike klimaendringer før, så disse problemene kan dukke opp rett foran nesen på oss. Vi vet rett og slett ikke hva som venter, eller hvilke spesifikke utfordringer endringene fører med seg, sier geologen. 

Meyer advarer derfor mot å ta gevinstene på forskudd.

– Folk bruker ofte klimaendringene her som et positivt argument, men konsekvensene kan like gjerne vise seg å være negative, sier han. 

Sjeldne mineraler

De siste månedene har det vært mye snakk om Grønlands store forekomster av sjeldne mineraler, som er av stor betydning for alt fra forsvar, romfart, batteriteknologi, til helse og det grønne skiftet.

Den siste uken har president Donald Trump gått bort fra at det er mineralene USA er ute etter, og at det utelukkende handler om sikkerhet. 

Karl Sandgreen tror ikke noe på det.

Han forteller at amerikanske myndigheter er tydelige på at de har behov for mineralene som finnes her.

Da TV 2 snakket med sjefen for én av de to gruvene som er i drift på Grønland, var det en solid realitetsorientering om hva som skal til for å utvinne ressurser her.

Sjefen for gruva til TV 2:

– Om jeg tror Trump vet hva som skal til? Nei

Store konsekvenser

Den globale oppvarmingen skjer raskere i Arktis enn noe annet sted i verden. 

Der det før var minst 20 kuldegrader i januar, er det nå bare to minusgrader. Det har utslag både på isdekke og økosystemer. 

Forskning peker også på at utviklingen på Grønland er avgjørende for framtidig havnivå og klimaet globalt. 

Siden 1990-tallet har mer enn 4700 milliarder tonn is forsvunnet. Det økende havnivået truer tusenvis av byer og kystnære områder verden over.

Beregninger antyder at smeltingen av Grønlandsisen kan bidra med opptil rundt 20–25 centimeter havnivåstigning innen 2100. 

«ISFJORDEN»: Byen Ilulissat ligger ved Isfjorden. Navnet Ilulissat betyr nettopp «isfjellet».

Selv om endringene skaper nye muligheter, er grønlenderne bestemte på at de ikke vil la seg utnytte i en konflikt mellom supermakter.

– Dette handler om maktkamp mellom øst og vest, og det vil vi ikke være en del av. Vi er nødt til å kjempe for egne interesser, sier Sandgreen.

Selv ser han livsgrunnlaget smelte sakte bort. 

– Det er på grunn av isen at vi har vært her i tusenvis av år og at Thule-kulturen har overlevd. Vi lever her nettopp på grunn av isfjorden, sier Sandgreen. 

Isfjorden ligger omtrent 65 kilometer fra Jakobshavnbreen, også kjent som Sermeq Kujalleq.

Breen er verdens mest produktive, og frakter is fra innlandsisen ut i havet, ofte over 20 milliarder tonn årlig. 

– Den gir liv, masse liv, til alle her i Ilulissat og resten av Grønland, sier Sandgreen. 

Ute på fjorden fortsetter livet sin vante gang, til tross for den storpolitiske krisen Grønland har blitt sentrum for.

Etter en dag på sjøen kan Mathæussen fornøyd konstatere at han har med rundt 300 kilo torsk tilbake til land. Selv om det er mindre is og snø, gir han ikke opp.

– Vi mangler snø og vi mangler is, men vi fortsetter likevel, sier han.