Når fortetning likevel ikke blir by

Planen for utbygging av Paradis er ikke i nærheten av å nå potensialet til tomten.

Vi burde strebe etter at Paradis skal bygges ut på en måte som gjør at det er gjenkjennbart som Stavanger. Foto: Fredrik Refvem

Fortetning er en uttalt strategi for Stavanger kommune. Istedenfor å bygge ned matjord og spre byen ytterligere over enorme avstander, skal vi bygge tettere utvide bykjernen rundt sentrum. Det er riktig og nødvendig.

Nå som Paradis-tomten står for tur, med sin størrelse og sentrale beliggenhet, representerer det en sjelden mulighet: å bygge en bydel. I reguleringsbestemmelsene for Paradis står det at det skal legges til rette for kontor, hotell, bevertning og tjenesteyting. Det er i seg selv positivt.

Det som derimot mangler, er boliger. Stavanger trenger fortetning, men vi trenger fortetning som skaper by. Det forutsetter flerbruks-områder. Altså områder der boliger, arbeidsplasser, handel, service og møteplasser eksisterer side om side.

Flere tanker i hodet samtidig

Forslaget som foreligger i dag, inneholder så å si kun kontorbygg. Det er veldig positivt at Stavanger har en målsetting om å flytte flere kontorplasser inn mot sentrum, men det må da gå an å ha flere tanker i hodet på en gang.

Det finnes naturligvis boliger rundt Paradis, men det er et selvstendig poeng at boliger, handel og næring eksisterer integrert i samme område. Flerbruks-områder er påvist å være mer økonomisk produktive, skape høyere livskvalitet og skaper høyere sosial tilhørighet. Slik kan vi skape et område med liv i gatene morgen, dag og kveld, og byrom som faktisk tas i bruk.

Og mens vi først er inne på gater og byrom ... Reguleringsbestemmelsene legger tydelig krav om at et designforslag skal lage nettopp dette.

Likevel, dette forslaget har ingen gater. Byggene er spredd hulter-til-bulter rundt på tomten. De har ingen åpenbar bakside eller framside, og er helt uten struktur som former et sammenhengende gatenett. Resultatet er åpne flater og forbindelse via stier, snarere enn et gatenett i bymessig forstand. Mellomrommene framstår som overskuddsareal og ikke som bevisst utformede byrom.

Endringer må til

Gater er riktignok ferdselsårer, men i en by er de også rom og oppholdssteder. Alle vet hvordan en gate ser ut, selv om det kan være vanskelig å definere. Gode gater er innrammet av bygg og har en tydelig form og retning. De gir orientbarhet og struktur.

Byrom, som torg, parker eller lekeplasser, fungerer best som et opphold fra et gatenett og et brudd med strukturen. Det kan ikke bare reduseres til gresslagte restarealer mellom bygg slik de er i dagens forslag.

Dagens forslag behøver ikke å være et problem i seg selv, dersom det skal oppfylle reguleringsbestemmelsene, må det nok noen drastiske endringer til. Målsettingen burde være å skape en bydel, ikke et 8–16 sted.

Byer er likevel mer enn hva kartet og reguleringsbestemmelsene sier. Byens estetiske uttrykk er kanskje et av de viktigste aspektene, og her faller forslaget helt til kort. Det er rett og slett totalt identitetsløst.

Mangel på identitet

Et annet problem er prosjektets totale mangel på identitet. Plantegningene framstår generiske og kunne like gjerne vært plassert i en hvilken som helst by. Blottleggelsen for lokale særpreg gjør det vanskelig å se at prosjektet faktisk forholder seg til stedet det faktisk bygges på. Det framstår heller som standardiserte hyllevarer, der lokale særpreg bevisst er tonet ned. Gjerne har man helgardert seg for å sende forslaget et annet sted i tilfelle Stavanger skulle avvise det.

I 2022 la linjeforeningen ved arkitektstudiet ved NTNU i Trondheim fram en estetisk veileder for utbyggingen av Filipstad i Oslo. Studentene hadde virkelig gjort grundig arbeid i å studere Oslos bystruktur, og arkitektoniske uttrykk. De gikk gjennom alt fra fasadeutforming, til materialbruk og fargevalg.

Resultatet var en tydelig guide for hvordan man kunne bygge ny bebyggelse og samtidig videreføre denne tradisjonen. Den inkluderte grovskisser og ideer som virkelig så ut som Oslo.

I Stavanger har vi naturligvis vår egen historie og vårt eget by-uttrykk. Man kan jo lure på hvorfor ikke kommunen har engasjert til et lignende oppdra? Studentene hadde sikkert gladelig stilt opp, og et slikt kunnskapsgrunnlag kunne gitt byen verdifull retning i fremtidige utbygginger.

Nå er ikke jeg en fagmann, men når jeg tenker på Stavanger og hva som former vår by sitt uttrykk, så tenker jeg nok mer i retning av trehusbebyggelsen eller velholdte fabrikkbygninger fra Stavanger øst.

Ingen blåkopi

Det betyr ikke at Paradis må være en blåkopi av disse bydelene, fullt av små trehus eller etterligninger av gamle fabrikkbygninger. Dette er heller ikke en arkitekturopprørsk motsetning til moderne arkitektur. Nye krav til funksjon og effektivitet gjør at nye utbygginger naturlig vil se litt annerledes ut enn tidligere.

Alt det betyr er at vi burde strebe etter at Paradis skal bygges ut på en måte som gjør at det er gjenkjennbart som Stavanger. Det er fullt mulig å få til en mellomting. Å videreføre noe av byens karakter behøver ikke å gå på bekostning av funksjon.

En by bygges og utvikles over veldig lang tid. Det skjer ikke gjennom en stor beslutning, men gjennom mange små beslutninger og utbygginger. Det er veldig sjeldent vi har tilfeller som dette, hvor vi skal bygge ut en såpass stor og sentrumsnær tomt nærmest i et jafs. Når vi så har muligheten, håper jeg vi kan tenke oss en gang til før vi durer på med dagens forslag.