Nærmer seg bristepunkt: – Nå haster det

6 hours ago 5

Skodda henger tjukk over krematoriet på Eiganes gravlund i Stavanger.

Inne er det stille. Helt stille.

Ovnen har begynt å nærme seg 800 grader, og er klar for dagens første kiste.

Driftsleder Michael Rung passer på at alt er som det skal, før kista føres inn i ovnen. Her skal den stå i halvannen time før den er ferdig.

Tallene til himmels

– Selve kremasjonsprosessen er noe mange ikke snakker om. Men den er både verdig og helt naturlig, sier kirkeverge Rune Skagestad i Stavanger.

Tallene tyder på at mange er enige med han.

I fjor var første gang her til lands at flere nordmenn valgte kremasjon fremfor begravelse. Dette er en villet politikk, blant annet for å spare areal på kirkegårder – som allerede har lite kapasitet.

Problemet er at vi har bare 25 krematorier i Norge.

Eldrebølgen vil bli etterfulgt av en dødsbølge.

Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at det vil være 16.000 flere årlige dødsfall i 2050 enn i dag.

Med andre ord: Regnestykket går ikke opp.

– Haster

Stavanger er en av byene man er mest bekymret for.

– Vi begynner å nærme oss en grense for hva vi klarer. Så her begynner det å haste med å få på plass et nytt krematorium, sier Skagestad.

Stavanger er det eneste krematoriumet i Sør-Rogaland, og betjener hele fylket. Her har de fem kremasjoner om dagen, fem til seks dager i uka.

– Andelen kremasjoner har økt markant de siste årene. Hvis ikke det skjer noe, så vil det bli alvorlig, sier den øverste administrative lederen i det kirkelige fellesrådet.

Makskapasiteten i Stavanger er rundt 1200 kremasjoner i året.

Kirkevergen regner med at de når dette taket om to-tre år. Han vet også at det tar flere år, og koster mange millioner, å regulere og bygge et nytt krematorium. Det er derfor han er bekymret.

– Jeg frykter at vi vil bli nødt til å avvise folk som ønsker å kremeres, sier han og blir betenkt.

Alvorlig situasjon

Stavanger kommune har for 2025 bevilget to millioner kroner til et mulighetsstudie om et nytt krematorium.

– Bevilgningen er veldig gledelig. Men det begynner absolutt å haste. Man har bare tida og veien for å få orden på dette, sier Skagestad.

I rapporten om krematoriene i Norge, som er laget av hovedorganisasjonen KA på oppdrag for Barne- og familiedepartementet, kommer det fram at det ikke bare er i Rogaland situasjonen er alvorlig.

Der slås det fast at både Vestland, Innlandet, Østfold og Buskerud allerede i dag står uten tilstrekkelig kapasitet til å håndtere nåværende kremasjonsetterspørsel på en tilstrekkelig robust måte.

Tett på døden

Gravferdskonsulent Sindre Eskedal er nærmest oppvokst med døden rundt seg.

Faren hans var sanger for Stavangers største begravelsesbyrå.

– Jeg diltet i beina hans og har nærmest vokst opp med gravferder. Og nå jobber jeg ironisk nok i samme firma, sier Eskedal.

Etter et helt liv tett på døden, ser han at tradisjonen har endret seg.

– I Stavanger er det litt spesielt, fordi her har vi hatt krematorium siden 40-tallet. Derfor er kremasjon et naturlig valg for mange familier i denne byen. Mens for kommunene rundt var det ganske fjernt med kremasjon bare for 10–15 år siden, sier Eskedal.

Men nå ser både han og kollegene at kremasjon ikke er et storbyfenomen lenger, og øker kraftig for hvert år.

– Det er en skiftende trend i generasjonene. Der man tidligere hadde tradisjon for å stelle graver, syns mange nå der er trist å tenke på en ustelt grav – og velger heller urnelund som gravplassmyndighetene sørger for at alltid ser fin ut, sier Eskedal.

Kremasjonskrise

Eskedal og kollegene i Hviding begravelsesbyrå er også bekymret fordi vi nå står foran en kremasjonskrise.

Da det høsten 2020 brøt ut brann i krematoriet i Stavanger og ovnen måtte stenges for service, så man virkelig sårbarheten ved å bare ha en ovn i regionen.

– Beredskapsmessig er det ikke bra; det går på verdigheten til de avdøde. Jeg håper virkelig at de som bestemmer her til lands ser det samme vi ser, og at regjeringen får opp farten og gjør noe, sier gravferdskonsulenten.