Nærheten til legevakten ga ikke lavere straff for knivstikking

Anken Høyesterett nå har behandlet, har utspring i en relativt tradisjonell voldsepisode på gaten i Oslo sentrum. En mann ble en sen fredagskveld overfalt og banket opp av tre andre menn utenfor en pub i Christian Krohgs gate, et steinkast bortenfor lokalene der Oslo legevakt holdt til den gangen.

Deretter eskalerte situasjonen kraftig. Lagmannsretten la til grunn at tiltalte satte kniven i ryggen på fornærmede mens fornærmede var på vei bort fra stedet. Kniven punkterte både en pulsåre og en lunge, og bare svært rask transport til akuttmottaket på Ullevål sykehus gjorde at mannen overlevde.

Hendelsen skjedde i januar 2023.

Sannsynlighesvurdering

I lagmannsretten var det et sentralt spørsmål om knivstikket skulle karakteriseres som grov kroppsskade, som tiltalte erkjenner, eller forsøk på forsettlig drap. Høyesterett dro ganske nylig opp nye retningslinjer for drøftelsen av såkalt sannsynlighetsforsett, og lagmannsretten la etter denne til grunn at det må gjøres en toleddet vurdering:

«Først må det avgjøres om det er allmenn kunnskap at dødsfølgen sikkert eller mest sannsynlig vil inntre under de aktuelle forutsetninger, og dernest om det er noe som tilsier at tiltalte likevel ikke hadde en slik kunnskap».

Og det er her spørsmålet Høyesterett nå har drøftet dukker opp: Forsvarer Daniel Storrvik har argumentert for at det i sannsynlighetsvurderingen må tas hensyn til at knivstikket skjedde midt i Oslo sentrum, hvor man har raskere tilgang til helsehjelp enn de fleste andre steder.

I anken til Høyesterett pekte forsvarer Øystein Storrvik på at man på tilsvarende måte må vektlegge – i motsatt retning – dersom man knivstikker og forlater en person uten utsikter til at vedkommende vil få hjelp.

– Det er klart det er større sjanse for at noen dør hvis man knivstikker noen midt i skogen og forlater dem blødende, enn i Oslo sentrum. Dette gjør førstnevnte handling vesentlig mer straffverdig, og det er ikke strid med noen prinsipper om likebehandling av «likeartede handlinger» å vektlegge slike reelle omstendigheter, som har faktisk og direkte påvirkning på det videre hendelsesforløpet, sa Storrvik til Rett24 i høst.

Førte ikke frem

Borgarting lagmannsrett lot seg ikke overbevise av anførselen, og skrev blant annet at dette ville «innebære en ulik subsumering av likeartede handlinger – avhengig av hvor i landet knivstikk blir foretatt og legedekning der». Retten fremhevet også at det ikke finnes rettspraksis til støtte for et slikt synspunkt.

Den uttalelsen står seg – i hvert fall delvis – fortsatt, etter at Høyesterett torsdag avsa dom i saken. Høyesterett konkluderer enstemmig med at knivstikkingen skal rubriseres som drapsforsøk. 

I dommen konstaterer Høyesterett at forsettskravet ikke er oppfylt dersom gjerningspersonen faktisk har regnet med at fornærmede vil komme under medisinsk behandling, og overleve. At knivstikkingen skjedde i sentrum, er imidlertid ikke nok til å kunne legge noe sånt til grunn, mener retten:

«Ved bevisvurderingen må man (...) ta i betraktning at lovbryteren sjelden vil ha bedre forutsetninger enn enhver annen til å vurdere om nærhet til helsehjelp reduserer sannsynligheten for dødelig utgang så mye at det har betydning for utfallet. Siden muligheten for at fornærmede skal overleve en alvorlig stikkskade i så stor grad beror på rene tilfeldigheter, er dette noe gjerningspersonen i de fleste tilfeller verken kan vite eller resonnere seg frem til. Med mindre gjerningspersonen har hatt spesielle grunner til å tro at fornærmede vil få rask medisinsk behandling og sannsynligvis bli reddet, kan man som regel – ved alvorlige stikkskader der døden vil inntre uten rask medisinsk behandling – utelukke at nærheten til helsehjelp har påvirket forsettet med hensyn til dødsfølgen.»

Feil lovanvendelse

Høyesterett er imidlertid ikke enig med lagmannsretten at det å ta hensyn til nærheten til helsehjelp strider mot idealet om lik behandling av like tilfeller, slik Borgarting formulerte det. Det får imidlertid ikke betydning for resultatet. Retten skriver:

«Slik denne saken ligger an, kan det etter mitt syn utelukkes at den isolert sett feilaktige uttalelsen i lagmannsrettens dom har hatt betydning for resultatet. Basert på lagmannsrettens grundige beskrivelse av knivstikket og konteksten kan det trygt legges til grunn at uttalelsen har vært uten betydning for konklusjonen om at A "i det minste hadde passiv kunnskap om at fornærmede mest sannsynlig ville dø"».

Lagmannsrettens dom på fem år og seks måneders fengsel blir dermed stående, og avgjørelsen finner du her.