Nå vil Ingeborg (29) inn i styrer: – Vi må tørre å ta større plass!

– Se her! Dette er grunnen til at vi starta dette og ser behovet for et sånt nettverk.

De tre unge kvinnene Signe Rismyhr Engelund, Ingeborg Skaalen Berg og Mirjam Hazeland Dalsrud ler mens de ser opp på veggen til Næringsforeningen i Drammensregionen.

På veggen henger bilder av 74 menn og 3 damer, alle styreledere i næringsforeningen siden 1847.

Ingeborg er ung og ambisiøs. Hun har kun noen få år i yrkeslivet bak seg. Der har hun lagt merke til noe hun ikke liker:

– Jeg har jo episoder hvor jeg har sittet i møter i opptil en time med bare menn, hvor jeg ikke har fått taletid i det hele tatt, forteller Ingeborg.

• Hva er dine beste råd for å bygge nettverk i arbeidslivet? Gi oss dine beste tips nederst i saken. De kan andre få nytte av.

Ny kvoteringslov øker behovet

Etter at en ny kvoteringslov ble innført må 20.000 selskaper ha minst 40 % av hvert kjønn i styrene innen 2028, forteller Cathrine Seierstad.

I snitt er det 21,9 prosent kvinner i norske aksjeselskaper, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Seierstad sier at kvinneandelen har økt i selskapene som er berørt av kvoteringsreguleringen, men at flere bedrifter har krympa styrene for å unngå nye lovkrav om kjønnsbalanse.

Hun tror at kvinnenettverk kan bidra til å styrke kvinners ambisjoner og motivasjon for å gå inn i styrer.

– Men jeg tror nok ikke det er en direkte korrelasjon med å være med i et kvinnenettverk og det å få et styreverv.

– Når det er sagt, så kan nettverk være viktig for å få faglig påfyll, dele erfaringer og bygge personlig nettverk. Man kan muligens få en mentor, samt kanskje reflektere litt over egen kompetanse og hva man faktisk kan bidra med, hvis man ønsker en rolle i et styre.

Var stille og sjenert

Ingeborg jobber som fagleder i Sparebank 1 Sør-Norge og er relativt ny i arbeidslivet.

I løpet av hennes karriere har hun opplevd å sitte ved samme bord med 3–4 røslige menn som tar ordet. Hun har prøvd å utfordre seg selv til å ta fram brystkassa og si det hun vil, men opplevd å ikke komme til.

– Det er mye fordi jeg ikke tør å ta den plassen, men også fordi det er mange fordommer. «Hu unge blonde der har ikke så mye relevant å si i denne settingen», selv om jeg mener jeg har det.

– Hvordan har du følt det da?

– Ååå, det er ingen god følelse, jeg blir litt flau og stille, men jeg har jo noe å komme med og kan speile en annen del av samfunnet enn de kan.

Noe må skje!

I samme by jobber Mirjam Hazeland Dalsrud (33) i KPMG og Signe Rismyhr Engelund (36) i Strømsgodset. Alle tre opplevde at mange nettverk var for mannsdominerte.

I samarbeid med Næringsforeningen i Drammensregionen bestemte de seg for å starte kvinnenettverket WIN.

Da invitasjonen ble sendt ut, skjedde det noe uventet:

Pågangen ble så stor at det ble fullbooket på under et døgn. Jentene måtte operere med ventelister.

– Det begynte med én gang. 26 påmeldte. 70 påmeldte! 120, det er fullt! Og så måtte vi åpne 100 plasser til. Jeg er helt målløs altså, sier Mirjam.

Mange kvinner ønsker å ta større plass i ledelse og styrer i næringslivet, men trenger motet og selvtilliten et kvinnenettverk kan gi dem. Det mener initiativtakerne Ingeborg, Signe og Mirjam.

Need to have, ikke nice to have

I den ærverdige gamle festsalen til Børsen i Drammen danser sommerfuglene i magen til Ingeborg.

På den andre siden av veggen holder herreklubben Sankt Olavs klub til. Der har kvinner aldri hatt adgang som medlemmer.

220 kvinner er innenfor dørene. Flere ville komme, men det var ikke plass.

Hun trekker pusten og lar det stå til:

– I dag skriver vi historie. Over 200 damer er samla her i Børsen. «Dette er need to have, ikke nice to have».

Har ikke blitt tatt på alvor

Med stødig stemme introduserer hun paneldeltakere. En av dem er Ragnhild Larsen-Nyhus Haaning. Styreproff gjennom mange år:

– Jeg har opplevd at menn ser på meg og lurer på når jeg skal servere kaffen, eller at de ikke er interessert i å snakke med meg i det hele tatt ...

– Vil et kvinnenettverk føre til at det kommer flere kvinner inn i styrer eller i lederposisjoner?

– Det kan gjerne skje.

Hun forklarer:

– Det man får backing på, er å ta plassen sin. Hvis du lærer å ta plassen din, så vil du jo ta den når det er mange menn til stede også. Da får du oppgavene. Du må være der oppgavene deles ut.

Mener kvinnenettverk er nødvendig

Oppmøtet og engasjementet kan tyde på at det er mange kvinner som vil lære seg nettverksbygging.

– Vi trenger flere kvinner som tør å ta plass. Vi trenger flere kvinner som er der når beslutninger tas, sier jentene fra scenen.

Applausen runger i festsalen da 220 kvinner takker for det som har blitt starten på et nettverk der selvtillit skal bygges.

– Burde det være nødvendig med et eget kvinnenettverk i 2026?

– Det burde ikke være det, men hvis vi ikke skaper sånne arenaer kommer vi heller ikke lenger i likestillinga. Vi er nødt til å gjøre flere tiltak for å få kvinner opp og fram, sier en sliten, men lykkelig Ingeborg.

Hva er dine beste råd for å bygge nettverk? Gi oss veldig gjerne rådene dine her: