Nå tar jeg en pause. Dette har jeg lært etter 16 år som lærer.

10 hours ago 2



Etter 16 år i klasserommet ved Akademiet videregående skole oppsummerer Andreas Brekke hva han har lært om elever, skole og læreryrket. Foto: Privat

Læreryrket handler mindre om kontroll enn jeg trodde, og mer om tillit.

Publisert: 27.05.2026 20:00

Når skoleåret er over, tar jeg en pause fra læreryrket etter 16 år i klasserommet.

Det er lenge nok til å ha skiftet mening om en del og blitt mindre sikker på det meste. Men også sikker på noen ting.

1. Ting jeg trodde da jeg begynte som lærer i videregående skole

Da jeg startet i 2010, hadde jeg selv små barn. Jeg trodde at elevene mine var voksnere og mer robuste enn de faktisk var. Når mine barn nå er eldre enn mine elever, ser jeg elevenes sårbarhet på en annen måte.

Jeg trodde at vurdering og karakterer kunne settes ved hjelp av et skjema for måloppnåelse og at adferd kunne endres gjennom kryss.

Jeg trodde at jeg ville bli oppfattet som en god kraft som bare ville alle vel, og at min entusiasme skulle være nok til å skape glede, tillit og faglig interesse.

2. Ting jeg har lært etter 16 år i klasserom

Jeg er gammel hver gang jeg møter en ny elev, uansett hvor ung jeg selv mener at jeg er.

Tillit er dyrebart og eies av eleven. Det krever av og til illojalitet til skolesystemet, for systemet kan innebære for mange hatter og for mange roller til at det alltid er rasjonelt for eleven å gi læreren tillit.

I valget mellom lojalitet til systemet og tillit til eleven, velg tillit til eleven

Uten tillit blir det svakere læring, lavere trivsel og mindre mening.

Likevel er ikke tillit alltid mulig.

Hvis tillit ikke er mulig, trekk deg unna. Gi eleven rom. Start på nytt.

Skolen kan bidra til god utvikling, men kan sjelden reparere alt som er skjevt.

Læreren kan ikke, uansett innsats, ivareta alle behov for tilpasset undervisning. Når kravene blir vanskelige å oppfylle, vær ærlig om begrensningene. Vær rund i kantene. Vær lur. Meld fra til ansvarlig ledelse. Vær ærlig.

3. Ting jeg er helt sikker på etter disse årene

Mange elever synes skole er vanskelig. Husk at de ikke alltid har hatt et reelt valg. Noen elever har havnet inn i et system de burde ha blitt skånet for. De burde ha fått bedre alternativer. Behandle dem med respekt.

Når elevene først er der, vis dem at verden ikke alltid er forutsigbar. Vis dem at folk er forskjellige. Vis dem rare ting. Utfordre dem. Gi litt motstand. Lær dem sarkasme og satire. Lær dem ironi. Lær dem å tenke mellom linjene. Gi dem anerkjennelse.

Klasserommet er lite. Ungdommer trenger plass. Mange problemer løser seg av seg selv, andre gjør det ikke. Ha tålmodighet i møte med utålmodighet, men vær utålmodig i møte med urett.

Likevel vil mange forsøk på å løse urett feile. Det er vondt.

I valget mellom å være lærer og å være menneske, velg ofte det siste. Det er uansett lettere enn å være lærer. Husk også at det er vanskelig å være elev, fordi elever samtidig er ungdommer.

Det er vanskeligere å være ungdom enn å være lærer

Vær sikker på at det du gjør, er viktigere enn hva du sier. Men pass på hva du sier, for det forveksles ofte med hva du faktisk gjør.

Det vanskeligste med å være lærer er å sette karakterer. Ingen lærer har noensinne blitt lærer fordi de har et brennende ønske om å sette karakterer. Ikke la karakterer ta for mye av oppmerksomheten din, bruk derfor tid sammen med eleven på å finne riktig karakter. Kun da gir karakteren virkelig mening.

4. Ting jeg ikke har fått til som lærer

Jeg har aldri klart å ha tilstrekkelig oversikt over andre enn meg selv. Selv ikke det kan jeg, med hånden på hjertet, si at jeg er særlig god på. Som lærer bør man ha god oversikt over veldig mye. Elever, lærere, klasser, rom, timeplaner, fagkombinasjoner.

Jeg har aldri klart å planlegge spesielt godt. Ikke meg selv, ikke andre, ikke tverrfaglig arbeid, ikke vurderinger.

Jeg er ganske dårlig på navn. Det er ikke så bra.

Jeg har heller ikke alltid klart å etterleve det jeg har listet opp i punkt 2 og 3.

5. Det beste med å være lærer

Jeg har hatt et godt forhold til de aller fleste elevene mine, og jeg er veldig glad i kollegene mine.

Jeg har hatt mange gode dager i klasserommet og ofte tenkt at jeg har verdens beste jobb.

Men det beste av alt: når jeg får bli med elever i hverdagslig prat og de tilsynelatende glemmer – eller ikke bryr seg – om at jeg er lærer.

Da er jeg bare meg, og det er de stundene som er det fineste med jobben min.

Lykke til med innspurten til alle lærere og alle elever!

Teksten er først publisert på Facebook.

Read Entire Article