Nå starter budsjettforhandlingene: Dette er kravene

For første gang setter fem rødgrønne partier seg i dag klokken 14 ved forhandlingsbordet for å bli enige om et statsbudsjett.

Arbeiderpartiet må nemlig bli enig med MDG, Rødt, Senterpartiet og SV for å få flertall for sitt budsjett i Stortinget.

MDG gjorde i september et historisk godt valg og er for første gang med i et flertall som skal forhandle med regjeringen om et statsbudsjett. Det samme gjelder Rødt.

– Det viktigste for oss er å vise at det blir andre boller i norsk miljøpolitikk. Vi må ha en ny kurs i oljepolitikken, sa MDGs forhandlingssjef Ingrid Liland til NRKs politisk kvarter i dag.

Og de fem budsjettpartnerne har bare to uker på seg for å bli enige.

– De som vil ha flertall for noe, får nesten sjekke med vårt program på forhånd. Vi har et program, vi har et mandat, og det kommer vi til å stå på, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum denne uken.

Mye på spill

For de fire budsjettpartnerne, som er omtrent like store, er budsjettforhandlingene den beste muligheten de har til å sette politiske avtrykk i Stortinget.

Det kan de gjøre gjennom å få gjennomslag for å bruke mer penger på sine hjertesaker, eller ved å tvinge regjeringen til å endre politikk.

Forhandlingene handler derfor både om kroner og øre, men også om konkrete tekstforslag som kan binde regjeringen til masten. Da tvinger småpartiene i praksis fram et veto, for eksempel mot ny oljeleting eller gruvedrift på havbunnen.

For Arbeiderpartiet er det aller viktigste å vise velgerne at partiet makter å holde den rødgrønne siden samlet og faktisk få flertall for budsjettet.

Ett viktig punkt for Ap er å holde pengebruken nede og slippe unna kritikk for å drive opp farten i økonomien.

– Det som blir vanskelig, er selvfølgelig summen av alle kravene. Men likevel er det mange likhetstrekk i det som er lagt fram, sier Aps forhandlingssjef Tuva Moflag.

Problemsaker

De fire budsjettpartnerne har denne uken presentert helheten i sin politikk i sine såkalte alternative budsjetter. De danner grunnlaget for kravene som blir fremmet i dag.

Summert har MDG, Rødt, Senterpartiet og SV kommet med krav på flere titalls milliarder kroner. Men det er ikke kjent hvor mange av forslagene som faktisk blir med inn i forhandlingsrommet.

Ap kan regne med å bli møtt med et unisont krav om å styrke kommunenes økonomi. Det handler om å sikre grunnleggende tjenester som barnehager, omsorg og kollektivtransport.

Samtidig er særlig Rødt og SV opptatt av at nivået på sosiale ytelser og trygder må opp, og at regjeringen må reversere det de to partiene kaller usosiale kutt i støtteordninger.

SV har et helt konkret krav om å gjøre skolefritidsordning gratis også for 4.-klassinger.

– Da fullfører vi en reform som SV har starta på i forrige periode, og som er avgjørende for mange barnefamilier, sier forhandlingssjef Marthe Hammer.

Samtidig greide Senterpartiet å tvinge gjennom to seire allerede før forhandlingene starter. Bråket om at Ap i valgkampen selv hadde lovet gratis ferje og sletting av studiegjeld i distriktskommuner førte til at Ap selv varslet at partiet ville gjennomføre dette.

Fremdeles er det ikke klart hvordan Ap skal finansiere grepene, som samlet koster omkring 1 milliard kroner.

Vil ikke ha økt skatt

Å finne ut hvordan ulike satsinger skal finansiere, er som regel alltid noe av det vanskeligste i en budsjettforhandling.

For mens MDG, Rødt og SV betaler for sine satsinger med økte skatter, ønsker verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet et slikt grep.

Dermed må pengene komme fra et annet sted. Da kan det bli kutt i andre satsinger eller bruk av mer penger fra oljefondet.

Ofte har også endrede anslag for statens inntekter eller utbytter fra statsselskaper blitt brukt til å finansiere budsjettavtaler.

Fristen er 30. desember. Finansdebatten i Stortinget går 5. desember.