Nå ønsker mange å bli organdonorer: – Jeg har faktisk gitt bort en nyre

– For min del må de gjerne plukke meg fra hverandre når jeg slutter å puste. Vær så god.

Det sier Gerard Doetjes da NRK spør om hva han mener om organdonasjon.

Og han vet godt hva han snakker om:

– Jeg har faktisk gitt bort en nyre. Det syns jeg bare er positivt hvis man er frisk og kan gjøre det.

Doetjes tror mange vil tenke seg om nå som en verdenskjent person setter søkelys på saken.

Enorm interesse

Dette bekrefter Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.

– Vi ser en enorm interesse akkurat nå.

Etter nyheten om at kronprinsesse Mette-Marit er satt på venteliste for lungetransplantasjon kom, har det strømmet til med folk som har meldt seg som donor.

– Vi snakker om tall og trafikk som jeg ikke har sett siden jeg startet i stiftelsen i 2012.

Men til tross for dette, er behovet for organer langt større enn tilbudet.

I dag venter rundt 600 nordmenn på livreddende organer.

– Folk dør på venteliste. Det er utrolig viktig at vi får med oss hele befolkningen. For dette angår oss alle.

Utbredt misforståelse

Aleksander Sekowski forteller at mange i utgangspunktet er positive til organdonasjon, men at de avskriver seg selv fordi de tror de ikke egner seg.

– De tenker at de er for gamle, for syke, har for høy BMI eller bruker medisiner.

Men informasjonssjefen understreker at dette er en misforståelse.

– Absolutt alle kan si ja til organdonasjon, uansett helsetilstand og alder.

Han forklarer at det er opp til legene å gjøre en vurdering når man er død om organene faktisk egner seg.

– Men det trenger man jo ikke å tenke på selv.

Strenge kriterier

Sykehuset Østfold Kalnes er et av landets 28 donorsykehus.

Her hentes organer ut, før de transporteres videre til Rikshospitalet der transplantasjonene utføres.

Cecilie Ruud Kvisler, donoransvarlig overlege ved sykehuset, forklarer at det er strenge kriterier for i hvilke tilfeller en person blir donor.

– De som kan donere bort organ, er de som dør av en katastrofal hjerneskade.

I tillegg må anestesilege avklare om den døende pasienten har tatt stilling til organdonasjon, forklarer hun.

Det vil si om vedkommende har fylt ut donorkort, registrert ønsket digitalt eller fortalt det til sine nærmeste.

Ellers blir pårørende spurt om hva de tror ville vært ønsket til pasienten. Dette kan være utfordrende å ta stilling til i en vanskelig situasjon.

– Det viktigste er at man sier det høyt: Om jeg dør og ikke kan bruke organene mine lenger, ønsker jeg at det skal være mulig for andre å leve videre med dem, sier hun.

– Én donor i Norge redder i snitt fire liv.

Selv om det har vært en stor økning i antall donorer, tror Sekowski at veksten vil stagnere.

– Folks bevissthet er ferskvare. Så vi ønsker å nå flest mulig mens vi har oppmerksomheten deres.

Han understreker likevel at dette har en varig effekt:

– For hvert eneste ja vi får, er det en mulighet for at et liv kan reddes. Én donor i Norge redder i snitt fire liv.