Nå kan du slippe med bot for alt under 2 gram kokain: – Det er en politikk for hagefestene i øvre middelklasse

1 day ago 9



Det er over ti år siden politiet begynte nedprioriterte små narkotikasaker. I de samme årene har bruken av kokain og cannabis økt kraftig.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er blant de hardeste motstanderne av rusreformen Stortinget vedtok tirsdag. Her med tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). Foto: Geir Olsen, NTB
  • Magnus Lysberg

Publisert: 11.06.2025 05:50

Tirsdag setter Stortinget punktum for en årelang krangel. En ny rusreform blir vedtatt. Det betyr at bruk og oppbevaring av små mengder narkotika fra nå av kun skal straffes med standardiserte bøter. Den som blir tatt med noen gram hasj, kokain, heroin eller andre narkotiske stoffer, slipper fra nå av unna med 2000 kroner i bot.

Det havner heller ikke på rullebladet.

Kritikerne av forslaget mener det fører helt galt av sted. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er blant dem.

– Nå kan du bare betale cash, og så er du ferdig med det, sier han.

Men et dykk i politiets egen statistikk viser at den største endringen skjedde for lenge siden. Politiet begynte å nedprioritere små narkotikasaker allerede for ti år siden.

Siden har antallet straffesaker stupt:

– Dette viser vel at det er en gammel endring?

– Ja. Jeg tror ikke det skjer en revolusjon i dag. Det er gradvis blitt mer liberalt. Dessverre fortsetter stortingsflertallet den kursen vi allerede er på, sier Vedum.

– I praksis betyr det at politiet ikke skal bruke ressurser på å gå etter mindre narkotikakriminalitet. Vi vil gå motsatt vei, legger han til.

Ville ikke løpe etter narkomane

Da nedgangen begynte i 2014, var færre små narkotikasaker et uttalt mål. Tor-Aksel Busch var riksadvokat på den tiden. Han sa til Dagsavisen at politiet ikke lenger skulle «løpe etter slitne narkomane».

Politiet skulle i stedet prioritere tung narkotikakriminalitet, det vil si smugling og salg av store mengder narkotika.

«Politiets innsats mot narkotikakriminalitet skal rettes mot avdekking av bakmenn», het det i riksadvokatens prioritering det året.

Statistikken viser at antallet grove narkotikasaker likevel er omtrent det samme i dag som for ti år siden.

Kokainbruken mer enn doblet

Samtidig som politiet har straffet brukere langt mindre, har bruken av de mest populære ulovlige rusmidlene gått opp. Det gjelder både cannabis og kokain – om man skal tro spørreundersøkelsene som Folkehelseinstituttet (FHI) utfører.

Bruken av kokain har vokst spesielt mye. Bruken er mer enn doblet de siste ti årene:

– Det har gått i feil retning over tid. Dessverre fortsetter stortingsflertallet den kursen vi allerede er på, og vedtaket som gjøres i dag, frykter jeg bare vil bidra til at enda flere vil forsøke narkotika, sier Vedum.

Blant forskerne er det ikke enighet om hvordan straff påvirker bruk av narkotika. Sp-lederen tviler likevel ikke spesielt mye.

– Det er en sammenheng mellom tilgang på narkotika og bruk av narkotika. I alle samfunnsfag er det skjønnsmessige vurderinger til slutt. Og når tilgangen er så mye større, er det også flere som prøver, sier han.

– Politikk for øvre middelklasse

Vedum mener reformen er en «politikk for øvre middelklasse», som uansett kan betale boten.

– Har du ressurser til å gjøre det hjemme – på en hagefest, er det minimal risiko. Hvis du har god økonomi, så er det bare å kjøpe. Du kan ta boten ti ganger også, for den del, for det havner ikke i et register engang. Politikken er mer liberal enn det de som lever med problemene, ønsker seg, sier han.

Sp-lederen er aller mest bekymret for det han mener er følgene av den økte bruken.

– Det er vold og organisert kriminalitet. De indirekte effektene av den økte bruken er veldig, veldig farlige. Vi kan ikke sitte og se på at forbruket øker. Da vil annen kriminalitet også øke, sier han.

Og selv om han har tapt i Stortinget, varsler han allerede nå en omkamp.

– Politikk er ofte reaksjon og motreaksjon. Og dette blir ikke siste runden om norsk narkotikapolitikk.

Read Entire Article