Nå går USAs helseminister til angrep på autister

Under en pressekonferanse for noen uker siden kalte USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. (bildet) økningen i autismediagnoser for en «epidemi», skriver Edvard Botterli Udnæs. Bildet er fra en høring i Senatet i januar. Foto: Ben Curtis, AP/NTB

Funksjonshemmede omtales for ofte som en utgiftspost og en byrde.

USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. er nok mest kjent her hjemme for sin vaksinemotstand og sine feilaktige påstander om at vaksinering forårsaker autisme. Det som derimot har fått mindre oppmerksomhet, er at Kennedys angrep på autister strekker seg lenger enn det.

Reduserer menneskeverdet

Under en pressekonferanse for noen uker siden kalte han økningen i autismediagnoser en «epidemi», og påsto at autisme ødelegger familier, sa at dette er barn som aldri kommer til å betale skatt, aldri kommer til å skrive et dikt og aldri kommer til å gå på en date.

Slike uttalelser som reduserer menneskers verdi til hva de kan bidra med til statsbudsjettet og hvor selvstendig de kan leve, bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på folk. Det er skremmende likt slik man snakket om folk med psykisk utviklingshemning da det var offentlig politikk å regulere reproduksjonen i samfunnet for å «forbedre menneskets biologiske kvalitet» – også kalt eugenikk.

Eugenikken tok flere former, og både USA og Norge drev med tvangssterilisering av «mindreverdige» samfunnsgrupper, deriblant psykisk utviklingshemmede, helt frem til 1970-tallet. Dette er ikke lenge siden, og vi kan ikke være så naive å tro at det under ingen omstendigheter kan gjenta seg, også i Norge.

Språk har makt

Norge er ikke USA, og dette er ikke 1970-tallet. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) slår ikke alarm om autisters skatteevne og mangel på Tinder-profiler, men vi kan heller ikke late som om vi som samfunn ikke har noen problemer med funksjonshemmede.

Funksjonshemmede omtales mellom linjene fortsatt for ofte som en utgiftspost og en byrde, og uføre får hatmeldinger og mistenkeliggjøres. Det som skremmer meg mest, er derimot hvor vanlig det fortsatt er for folk, også folk jeg omgås med, å bruke ord som «retard» og «tilbakestående» – ord med opphav fra eugenikkens tid.

Selv om det «bare er kødd», kommer vi oss ikke unna at språk har makt. Å bruke ord som dehumaniserer funksjonshemmede for humoristisk å kalle noen dumme, bidrar ikke bare til å normalisere et syn på funksjonshemmede som mindreverdige.

Jeg tror de aller fleste som bruker disse ordene, rett og slett ikke vet bedre, men mangel på kunnskap om en tid da vi steriliserte folk med «dårlige gener», og ordbruken som rettferdiggjorde dette, er ikke noe vi bør ta lett på.

Jeg mener ikke folk skal kjeftes på om de ordlegger seg feil, men selv om «woke» kanskje er dødt, mener jeg alle har et ansvar for å øke folks bevissthet om betydningen og makten som ligger i språket.

Ei heller mener jeg at alt løser seg dersom vi bare snakker hyggelig til hverandre. Det viktigste vi kan gjøre, er å verne om og styrke sikkerhetsnettene som sørger for at alle kan leve et verdig liv uavhengig av om de kan bidra i arbeidslivet eller trenger mer assistanse i livet enn de fleste, og sørge for at vi har gode brannmurer for å hindre at vi gjentar fortidens forbrytelser.

Derfor er forslag som å innlemme FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettighetsloven ikke bare viktig for å styrke rettighetene våre. Det vil også være et viktig hinder mot krefter jeg håper vi aldri må kjempe mot igjen.