Nå er det nok, Statkraft!

DEBATT: Statkrafts vindkraftprosjekter i Time og Bjerkreim må avvises og legges bort for godt.

Rundt Moifjellet tårner 70 vindturbiner. Moifjellet og området rundt tåler ikke litt til. Foto: Odd Inge Worsøe

Mellom Bjerkreim, Hå og Time ligger et av de største sammenhengende kystlyngheiområdene som er igjen i Norge. På Moifjellet kunne du tidligere gå i timevis uten å se en vindturbin, en kraftlinje eller anleggsvei.

Slik er det ikke lenger. Rundt Moifjellet tårner 70 vindturbiner. I kapasitet er anleggene i Bjerkheimsklyngen de største i landet.

Nå vil Statkraft bygge ut. Igjen.

Tre saker som egentlig er én

I 2012 sa Olje- og energidepartementet nei til vindkraft på Moifjellet, blant annet på grunn av kystlynghei, rovfugl, landskap og tap av inngrepsfri natur. Siden den gang har det poppet opp vindkraftverk som paddehatter over hele Bjerkreim.

Resultatet er irreversible inngrep i naturen, ødelagte leveområder for fugl og dyr og tap av urørt natur.

Vi må bidra til det grønne skiftet får vi til stadighet høre. Men hvor mye natur skal vi egentlig ødelegge i Rogaland, for å få mer strøm? Og hvem skal betale prisen?

Det som nå behandles som tre prosjekt, er i realiteten ett: Moifjellet vindkraftverk, Mellomstrand vindkraftverk i nabokommunen, og et nytt nettanlegg med transformatorstasjon og kraftlinjer til Bjerkreim. Statkraft erkjenner selv at anleggene er gjensidig avhengige. Likevel vurderes hver sak for seg. Verken kommunen, sektormyndighetene eller folkevalgte får dermed se det reelle arealbeslaget eller den samlede belastningen. Det er etter vår mening en formell feil.

Et kunnskapsgrunnlag fullt av hull

Skal man ta en så stor og varig beslutning, må man vite hva konsekvensene blir. På Moifjellet vet vi det ikke. Konsekvensutredning for flaggermus er ikke gjennomført, og anbefalte ultralydregistreringer over to år er ikke gjort. For fugl er resultater fra etterundersøkelser ved nabovindkraftverk ikke lagt fram på en etterprøvbar måte.

For kystlyngheien, som er klassifisert som kritisk truet på den norske rødlista for naturtyper, hevder Statkraft at vindkraftutbygging vil være positivt. Dokumentasjon på dette mangler. Kystlyngheien på Moifjellet har vært skjøttet med beiting og lyngbrenning i hundrevis av år uten tung infrastruktur. Erfaringer fra eksisterende vindkraftverk i nærområdet viser at anleggsveier tvert imot fører til økt gjødsling som forringer lyngheien. Disse erfaringene er ikke omtalt i utredningen. Sammenhengende natur har blitt en knapphetsressurs.

Moifjellet tåler ikke litt til

Statkrafts egen utredning slår fast at det finnes få områder i regionen med like stor grad av tilgjengelighet og inngrepsfrihet som Moifjellet, og at et vindkraftverk her vil svekke tilbudet av tilsvarende friluftslivsområder. Den samme utredningen konkluderer med at det å la være å bygge ut, nullalternativet, er det beste for friluftslivet. Vi er enige.

Moifjellet og området rundt tåler ikke litt til.

Vi må begynne å lytte til naturen, dyr og fugler. Naturen har en egenverdi og en verdi for oss mennesker og folkehelsa.

Prosjektet må derfor avvises og legges bort for godt. Ni natur- og friluftslivsorganisasjoner i Rogaland, med til sammen titusenvis av medlemmer, ber herved NVE, kommunene og folkevalgte om å lytte.

Innlegget er sendt inn på vegne av Birdlife Rogaland, Jæren Friluftsråd, Dalane Friluftsråd, Naturvernforbundet Rogaland, Norges Jeger- og fiskerforbund Rogaland, Norges speiderforbund Vesterlen Krets., Rogaland KFUK – KFUM Speidere, DNT Stavanger og omegn og Haugesund Turistforening.