Myk makt

Bjørnøya ligger furet, værbitt 310 kilometer uti vannet. Et ganske lite stykke Norge med stor strategisk betydning.

Den geopolitiske bølgehøyden er røff om dagen. Stormaktene skuler på hverandre.

Russland fører en angrepskrig som er inne i sitt fjerde år. Danskene frykter for Grønland. Kina snakker høyere om Taiwan. Interessen for Arktis øker også langt utenfor regionen.

Aldri før, men akkurat nå, har vår 88 år gamle konge satt sjøben ut i Barentshavet for å hevde norsk suverenitet.

Hver dag av hans liv har vært lavmælt, symbolsk og representativ. Akkurat i dag er det så politisk som det kan bli.

Egentlig skal han bare understreke og gi et ansikt til det åpenbare: Bjørnøya er norsk. Svalbard er norsk. Ja, vi eier dette landet.

Så hvorfor understreke noe åpenbart? Fordi det ikke er åpenbart for alle. For alltid.

Bildet av den norske kongen på den øde øya er en global voksenopplæring. En diplomatisk påminning. Myk maktbruk.

Stor aktivitet

Svalbardtraktaten gir rettigheter og muligheter for det internasjonale samfunn, men den strategisk viktige øygruppen er ikke internasjonalt fritt frem. Det er like norsk som fastlandet.

Norge er tydelig til stede på Bjørnøya.

Den viktige meteorologiske stasjonen gjør et uvurderlig arbeid for skipstrafikken i området.

Øya er også beredskapsmessig viktig for sjøredningstjenesten. Både fiskefartøy og militære fartøy, russiske ubåter og nordflåten er i området året rundt. Kystvakten og norske jagerfly er regelmessig på tokt.

Den militære tilstedeværelsen i nord øker. Det er mer øving og seiling. Tyskere, franskmenn og briter trekker nordover. Dermed øker også det norske militære avtrykket.

Norge er Natos øyne og ører i nord. Vi er med for å trene mer med allierte samarbeidspartnere. Natos ønske om å vise styrke i nord er viktig for alliansen samlet og de europeiske landene spesielt.

Selv om mange land er aktive i Arktis, er det bare Norge som kan hevde suverenitet etter Svalbardtraktaten.

I år er det 100 år siden traktaten sikret Norge suvereniteten, men partnerlandene lik tilgang til øyområdet.

Blant annet hviler vår felles fiskeriforvaltning med Russland på denne avtalen.

Tross økt spenning i nord er det lite per nå som tyder på at Russland vil sette Svalbard under press. Russerne viser økt interesse, men ikke vilje til provokasjon.

Samtidig er russisk hybrid-angrep og jamming stadig vanligere.

Rex-faktoren – kongen viser verden at dette er vårt

Når kongeskipet «Norge» ankrer opp med kongeflagget i masta, understreker det mer enn kong Harald kan si med ord at Norge følger med og følger opp våre rettigheter og plikter.

Her viser kongen verden at dette er vårt.

Selv om kongens reelle makt er liten, er han uansett vårt statsoverhode. Personifiseringen av Norge.

I internasjonal sammenheng er kongemakten mytisk og interessant. Det legges merke til hva en konge gjør på den store scenen. Kong Harald er ikke politiker, men hans handlinger kan bety mer enn tusen ord.

Det har en annen verdi å sende kongen til Bjørnøya, enn om statsministeren eller forsvarsministeren skulle tatt samme turen. Kongen er en døråpner for Norge og brukes aktivt av politikere og næringsliv for å knytte bånd til mektige beslutningstakere. Det er blitt kalt en rex-faktor.

Trumps ordkrig om Grønland og Canada har sendt danske-kongen og den britiske kongen på tur mot nord. Det har vært under et annet alvor og press enn Norge har grunn til å føle på.

Men bakteppet gir likevel turen en ekstra dimensjon som ikke kan oversees, selv om den kanskje ikke uttales direkte av kongen selv. Det lyttes til også når et statsoverhode ikke snakker høyt.

Derfor er det et signal å legge merke til at kongen setter sine ben på Bjørnøya og støtter aktivt opp rundt markeringen av Svalbardtraktatens jubileum.

Når det gjelder sikkerhetspolitikk, klimaendringer, forskning, fiskeri og turisme blir Svalbard og Arktis bare viktigere. For Norge og dermed også for kongen.

For lørdag formiddag var det et stykke norgeshistorie der ute i Barentshavet. Det var ingen amerikansk bølle som gikk i land. Ingen russisk bjørn. Det var han som mange føler er hele Norges bestefar.

Han er der for å vise styrke på en myk måte.