Muslimer er lojale borgere, Anders Magnus

Undersøkelser i Norge viser at innvandrere, også med muslimsk bakgrunn, har høy tillit til statens, skriver innleggsforfatterne. Foto: Terje Pedersen, NTB

En misvisende og problematisk fremstilling.

I et innlegg i Aftenposten 19. august hevder tidligere NRK-korrespondent Anders Magnus at «det ikke er mulig å forene en fungerende velferdsstat med innvandring fra muslimske klansamfunn». Ordet klan brukes 14 ganger. Teksten tegner et bilde av et Norge på randen av en eksistensiell krise.

Denne fremstillingen er misvisende og problematisk. Den peker ut «muslimer fra klansamfunn» som en trussel mot velferdsstaten og reduserer en mangfoldig minoritet til en fare.

Trusselen underbygges med henvisning til kriminalitet i Sverige og påstander om muslimers kultur. Ifølge Magnus innebærer «klankultur» at lojalitet går til familien, mens staten oppfattes som en motstander man kan svindle.

Budskapet er underforstått: Muslimer kan ikke forventes å ha lojalitet til fellesskapet.

Det er riktig at mer kollektivistiske samfunn ofte har sterkere familiebånd og svakere tillit til staten enn vi er vant til. Men generaliseringen utfordres av undersøkelser i Norge som viser at innvandrere, også med muslimsk bakgrunn, har høy tillit til staten – i noen tilfeller høyere enn befolkningen ellers. Velferdsstaten står fortsatt sterkt, femti år etter at muslimske innvandrere først kom til Norge.

Selvsagt finnes integreringsutfordringer også i Norge, særlig i de største byene, der levekårsforskjeller, boligsegregering og ungdomskriminalitet gjør seg gjeldende. Myndighetene prøver å møte dette med ulike tiltak. Men når «svenske tilstander» brukes som hovedpremiss, diskuterer vi norske utfordringer på feil grunnlag.

Sverige har en særstilling i Norden når det gjelder kriminalitet, mens Norge har lavere nivåer og høyere tillit til politiet. Integreringspolitikken i Norge har også i større grad lykkes med bosetting, kvalifisering og inkludering over tid.

Hvis målet er å bevare fellesskapet og velferdsstaten, må vi bygge videre på tilliten som allerede finnes. Den norske modellen styrkes ikke ved å mistenkeliggjøre muslimer som gruppe, men ved å møte utfordringene ærlig – sammen som fellesskap.