Mottok gjev pris av ordføreren etter VM-bragden

Med Olavstatuetten i hånden gliste Solveig Løvseth fra øre til øre på lunsj hos ordføreren.

Solveig Natvig Løvseth er tildelt Olavstatuetten etter VM-bragden på Hawaii. Mor Siri Natvig er tydelig stolt over datteren sin Foto: Christine Schefte

– Det er ikke en gjeng jeg ville komme på å samle, egentlig. Men det var veldig stas.

Solveig Løvseth flirer idet hun sier det. For onsdag formiddag ble en formiddag litt utenom det vanlige for den nybakte verdensmesteren i Ironman.

Da hadde ordfører Kent Ranum (H) invitert til lunsj på rådhuset for å hedre triatleten.

Også ordfører Kent Ranum måtte avfotograferes sammen med VM-helten. Foto: Christine Schefte

– Det er en fantastisk idrettsbragd hun har stått for. Jeg synes det er på sin plass at et samlet politisk miljø får lov til å uttrykke takknemlighet og stolthet over det Solveig har gjennomført, sier ordføreren.

Gjengen som var samlet var moren, søstrene, kjæresten, representanter fra partiene i bystyret, Olympiatoppen, trenere, tidligere trenere og Adresseavisen.

En god blanding, som Løvseth sier det.

Første siden Skarstein

Etter VM-gullet på Hawaii i oktober ble Løvseth tildelt Olavstatuetten - trøndersk idretts øverste utmerkelse. Hun er den første som får den siden Birgit Skarstein og Emil Iversen fikk den i 2021.

Og på ordførerens tilstelning på rådhuset fikk hun det synlige beviset på tildelingen.

– Det er en veldig gjev pris å få som trønder. En enorm ære, rett og slett, sier Løvseth.

På rådhuset feiret Løvseth sammen med mamma Siri, søstrene Ingeborg og Olea Natvig Løvseth, samt kjæresten Sindre Thronæs. Foto: Christine Schefte

Etter et skuffende OL i Paris i fjor, tok Løvseth et drastisk valg foran 2025-sesongen. Vekke var fokuset på den korte OL-distansen. Nå var det fullt fokus på de lange distansene. Det har gitt resultater på direkten, og drømmesesongen ble kronet med VM-gullet på Hawaii.

Trolig nei til LA

Nå venter et nytt drastisk valg, for allerede i 2026-sesongen starter kvalifiseringen til OL i Los Angeles i 2028.

Når Adresseavisen spør om hun skal gå for et nytt OL eller ikke, starter Løvseth med å si at hun er dårlig på å ta avgjørelser, og ikke liker å utelukke noe. Før hun kommer med en lang utgreiing som kulminerer i at hun har storkost seg med langdistansesatsingen denne sesongen.

Og at:

– Mest sannsynlig kommer jeg til å holde meg til langdistanse, og da begynner det å bli travelt. Det er ikke 100 prosent utelukket, men mest sannsynlig blir det bare langdistanse, sier hun.

– Da sier du jo nei til OL 2028, sånn egentlig?

– Ja. Mest sannsynlig.

– Når er det for sent å skifte fokuset tilbake til OL-distansen?

– Er man god nok, er det nok tid til å kvalifisere deg to år før. Men da har du dårlig tid, fordi du må kjøre ganske mange løp for å få god nok rangering. Hvis jeg begynner i 2027-sesongen, har jeg i hvert fall dårlig tid. Så jeg burde kjøre noen kortdistanseløp neste år om jeg er helt sikker på at jeg vil til OL.

Vinterpause

Det er ikke Løvseth, som mener det er vrient å finne eksempler på triatleter som har hevdet seg på OL-distansen, deretter lykkes på de aller lengste, for så å skifte fokuset tilbake igjen.

– Jeg vil si at ingen har gjort det med 100 prosent suksess, sier hun.

– Og jeg føler at den lange distansen passer meg og mine styrker bedre, følger hun opp.

Her er Løvseth iferd med å løpe inn til VM-tittelen. Foto: FRODE JERMSTAD

Nå venter en rolig periode hjemme i Trondheim, før oppladningen til ny sesong starter for fullt.

– Det er jo ikke helt treningsfri, men bare holde på litt lystbetont og trene litt friere. Det blir mindre enn vanlig, og i hvert fall mindre strukturert, sier hun.

– Det er vel så mye en mental pause, der du ikke føler det er noe du må gjøre. Det er veldig deilig.