Motorsag­massakren på Madlaveien

KOMMENTAR: De 70 trærne i Madlaveien handler ikke om klima, men om sjel, sjarm og motstand mot bussveien. Men bort må de.

Mange tusen innbyggere har den siste uken engasjert seg for å bevare de 70 trærne langs Madlaveien. Siv Sivertsen, Arve Serigstad og Simone Neumann er blant dem som har merket trærne som vil forsvinne dersom bussveiplanen gjennomføres. Foto: Jarle Aasland

Vi har mellom 11 og 80 milliarder trær i dette landet. De aller fleste av dem står i en skråning bak hytta til mor og far i Lyngdal. En gang i året tar far min på seg tungt verneutstyr, etter instruks fra onkel Ivar, fyrer opp motorsaga og har seg en liten massakre oppi den skråningen.

Etter dette blod- og sevjebadet forsynes tre-fire husholdninger med varme i peisen i et år, til stor glede for frostpinner som mor mi og kånå mi. Det som er voldsomt irriterende, er at så snart far min har hatt den årlige motorsagmassakren i hytteskråningen, begynner en ny generasjon trær å vokse.

Så e det på’an igjen.

Det er ingen strid om denne trefellingen i Lyngdal. Det er verre i byen, for der er det manko på trær. På Madlaveien, for eksempel, der 70 trær som nå stirrer peisen i hvitøyet.

Sjel og sjarm

Ingen vil hogge ned gamle trær i en by. De tilfører en by sjel og sjarm. De har en funksjon som små biter av grønne lunger. De spiser sin Co₂ og litt støy, de er pene, de huser insekter og dyr og vi vil jo ha dem der. Særlig de gamle trærne. Vi elsker dem så høyt at vi verner noen av dem. Særlig i en by er de viktige, for der har vi noe færre trær enn for eksempel i skogen.

I denne saken snakker vi ikke om skog, men om noen hardt beskårne prydtrær langs et fortau. Opp mot 70 trær kan ryke for å få bygget bussveien mellom sentrum og Madla, og det er det verdt. Dette er akkurat den omeletten som krever knusing av noen egg. Høner legger forresten nye egg. Trær er også en fornybar ressurs. Vi kan plante nye.

Sånn ser de ut, de mye omtalte trærne, som kan - kan - forsvinne når bussveien kommer. Foto: Kristian Jacobsen

For mange handler dette mer om motstanden mot bussveien enn om kjærligheten til trær. Bussveien er et stort kollektivprosjekt der vi på sikt kan få en klimagevinst. Vi vil også få et bedre kollektivtilbud, en buss som kommer litt fortere fram, som går på tiden og frakter flere folk. Men harrepitter, Madlaveien fungerer jo som den er? Ja, jo, det er riktig, men bussveien er et fremtidsprosjekt. Det skal bygges masse på Madla og ut mot Sola. Veldig mange av disse skal gå på skole og jobbe i Stavanger sentrum. Alle kan ikke kjøre bil. Bussveien er ikke et nåtidsprosjekt. Det er et fremtidsprosjekt.

Disse opp mot 70 ofrene går altså til en god sak.

For en god sak

70 trær kan bli berørt. De moderne menneskene som planlegger og bygger denne bussveien kommer neppe til å ta så mange trær de bare klarer. Så sterkt er ikke trehatet i fylkeskommunen (selv om jeg kjenner én kar i fylket, la oss kalle ham «Harald fra Bryne», som stadig tar livet av potteplantene sine).

Venstre, som på ingen måte er mot bussveien, ville gjerne gå en ekstra runde for å bevare flere trær. En nobel tanke, men i politikken, særlig i sånne store prosjekter, må man noen ganger si «nok er nok, nå må vi komme i gang». Man kan alltid finne grunner til å vente, utsette og gå en runde til. Bussveien påvirker ørten ting i litt negativ retning. Innkjørsler, biltrafikken, avstanden mellom busstoppene, trafikkflyten i sentrum og så videre. Vi kunne hatt runder inn i evigheten for å finne den perfekte bussveien, uten å komme til saligheten.

Jeg tror dette var det rette tidspunktet for å si «vedtatt!», og sette spadene i jorden.

Jeg vil forresten gi et anerkjennende nikk til folkeaksjonen og Facebook-gruppen som lenket seg trefast og protesterte. Den typen engasjement og utøvelse av demokrati skal vi prise oss lykkelige over at vi har, også når protestantene ikke får viljen sin.

Det er synd med de opp mot 70 trærne, men når de ligger der, tørre og peisklare etter motorsagmassakren på Madlaveien, tror jeg de tenker at det var kjibesen dette her, men det var for en god sak.