– Moro. Stor moro. Cirka 260 gram

BOK: Ja, hva gjør du egentlig om tissen plutselig ligger på badegulvet?

Erlend Loe har skrevet ei bok som menn flest, og noen damer, vil si er et slags mareritt. Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss, Cappelen Damm

Erlend Loe. Kukene/Kukane. Roman. 256 sider delt på to. Cappelen Damm.

Det hender jeg tar feil. Sist gang var for rundt 40 år siden da noen kompiser og jeg skulle lage avis for Katedralskolen. Vi ordnet ei liste over andre elever som ville bidra. Den lista fant jeg nylig igjen på loftet, og oppdaget noe jeg ikke visste.

Vi var tenåringer da, og aktiviserte nesten bare kjentfolk og pene jenter. Jeg tror ikke han ukjente som hadde ført seg opp aller nederst på lista fikk mye å gjøre. Han het «E. Loe».

Helsike.

Nå kunne nok selv ikke «E. Loe» ha berget den elendige skoleavisa om han fikk sjansen. Isteden er han blitt blant de morsomste forfatterne i Norge; original, skarpsinnet og uredd. Han har igjen klemt ut en roman, denne gang med den noe dristige tittelen «Kukene/Kukane». Da skjønner du hva det går i.

De fleste mannfolk, og noen kvinner faktisk, er forbausende knyttet til skinngreia mellom beina på halvparten av oss. Litt som når du blir glad i en ellers frastøtende, rynkete, kinesisk nakenhund, vil jeg anta.

Derfor er det kanskje ikke så rart at Tander, hovedpersonen, blir litt opprørt når kuken hans rett og slett faller av i dusjen en dag. (Nei, han dro ikke for hardt i den, slutt nå.) Tander kan simpelthen umiddelbart slett ikke se mange fordeler ved dette.

Nå skulle du kanskje tro at det frafalne organet begynner å leve sitt eget liv, som nesen i Nikolaj Gogols novelle kalt, vel, «Nesen», men det gjør den ikke. Isteden havner den i fryseren med påskriften «Bringebær» på den lille boksen.

Forfatterens tørrvittige stil er perfekt for absurde historier som dette. «E. Loe» er klin kokos, men på den forfriskende måten som noen gærninger er, så lenge du slipper å være sammen med dem lenge. Tanders kone blir forresten også litt bestyrtet over fraværet av mannens organ, men jeg vet jo ikke hvorfor.

Snart går mye i oppløsning, men er alt godt i verden virkelig over? Halvparten greier seg altså tilsynelatende aldeles fint uten den greia.

Jeg aner ikke hvorfor «E. Loe» gir ut boka på både bokmål og nynorsk mellom de samme permene, men det gjør i det minste at du bare trenger å lese halvparten. Versjonene er nærmest kliss like, som bokmål og nynorsk jo er.

Moro. Stor moro. Cirka 260 gram, ifølge Tanders lege.