Mørke, kulde og slit gikk fint bare soldatene fikk nok mat

I en trang snøhule eller et telt uke etter uke, kunne kameratenes måte å drikke vann på være en belastning.

De er trent til å være ute alene, men godt over tre måneder på fjell og vidder har norske soldater aldri øvd på før.

Det verste

– Frihet savna jeg mest. Frihet til å kunne bestemme selv hva jeg skal gjøre uten å måtte ta hensyn til at du skal på vakt midt på natta. Du har en fiende rundt deg, du har folk rundt deg til enhver tid. Å bare kunne styre min egen hverdag, det savnet jeg mest, forteller en av de 13 soldatene som var med.

De ble sendt ut for å forskes på.

Forsvarets sanitet ville finne ut hvordan soldater klarer seg under ekstrem kulde, og under ekstreme oppdrag.

– Det viktigste jeg tar med meg, er den tryggheten det er i at dette løser vi, dette fikser vi. Alt ifra oppklaring, overvåkning og offensiv operasjon, sier soldaten som holdes anonym av Forsvaret.

På marsjen fra Indre Troms til Øst-Finnmark, fikk de stadig nye oppdrag.

Noen fikk de god tid til å forberede.

Andre måtte løses på noen timers varsel. At de kunne være slitne inn til beinet, var ingen unnskyldning.

Som å ta tilbake demningen i Alta.

Soldaten holdes anonyme av hensyn til sikkerhet. Han mener det er ekstremt viktig at man gjennomfører øvelser som den han var en del av.

– Finnmark er vårt operasjonsområde hvis noe skulle skje. Så klart er Finland og Sverige med i Nato, noe som øker operasjonsområdet vårt.

– Gått veldig bra med soldatene

Målet med den 100 dager lange øvelsen var å finne ut hva som skjer med kropp og sinn etter så lang tid ute i kulda.

Orlogskaptein Jørgen Melau er forskningsleder for øvelsen. Han sier at de har fått mange fine resultater.

– Det viktigste av alt, det er at det har gått veldig, veldig bra med disse soldatene, sier Melau.

Han forklarer at de på forhånd forventet at soldatene skulle gå ned i vekt, tape mye muskelmasse og generelt prestere dårligere desto lengre øvelsen pågikk.

– Det viser seg at disse soldatene presterer like bra da de er ferdig med øvelsen, som da de startet. Det er selvfølgelig små forandringer i vekt og fettmasse, men det er veldig små forandringer. Så for oss i Forsvaret er dette her veldig, veldig gode resultater.

Han tror likevel ikke at det er direkte overførbart til resten av Forsvaret, siden de brukte soldater som er veldig gode på å være ute på vinteren.

– Samtidig så er det momenter og deler av disse funnene som vi kan overføre til andre deler av Forsvaret og deler av sivilsamfunnet, for eksempel sivil redningstjeneste.

Melau tror at Finnmarksbrigaden vil kunne dra nytte av kunnskapen fra soldatene som deltok på 100-dagers øvelsen.

Høy ekspertise i Norge

Thomas A. Valnes, seksjonssjef for menneskelig yteevne ved Hærens våpenskole, sier det er bra at de nå har konkrete funn på at det er mulig å opprettholde stridsutholdenheten, eller evnen til å yte maksimalt, i 100 dager.

– Det betyr at avdelingen har en ganske høy ekspertise som Nato-avdelinger kan, og bør, se til, sier Valnes.

Valnes påpeker at Norge trolig er det landet i Norden som har best kompetanse på kaldværsoperasjoner.

Han mener også at øvelsen har kommet med en viktig påminnelse.

– Vi har fått bekreftet at det å spise nok ute i felt er helt avgjørende for å opprettholde stridsutholdenheten. Det er noe som vi bør fokusere mer på i utdanning for våre hærstyrker, også Finnmarksbrigaden, sier Valnes.

Soldaten støtter Valnes i at den nye brigaden i nord kan dra nytte av erfaringene fra vinterøvelsen.

– Relevansen til Finnmark er like sterk i dag som den var for fem, ti og 20 år siden, og vil være det fremover, så lenge Russland ser ut som den gjør med militærbaser i Murmansk, bastionforsvaret osv.