– Vi hadde nesten gitt opp håpet, men plutselig ringte telefonen en formiddag. Jeg tror jeg bare ropte: «Tuller du?»
Mariann Asbjørnsen forteller om da katten Mons (5) kom til rette etter nesten tre år på rømmen.
Mons har klart seg bra på egen hånd, og kom uskadd hjem igjen.
Foto: PrivatHun er styreleder i den frivillige organisasjonen Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus, og har fulgt opp Mons siden han kom til dem.
Men for tre år siden lurte han seg ut av et vindu og rømte fra fosterfamilien i Moss.
Siden har ingen sett ham – før han plutselig dukket opp en tidlig vårdag i år.
– Vi hadde mer eller mindre mistet håpet. Men nå er vi veldig, veldig glad for at han er tilbake, sier Asbjørnsen.
Moss Avis omtalte historien til Mons først.
– Helt uforståelig
Like før påske vedtok Stortinget den første dyrevelferdsmeldingen på 20 år, som inneholder rundt 70 tiltak. Blant annet skal grisene få bedre plass, kyllinger skal få mer lys, og hunder skal ID-merkes.
Men det er ingen krav om obligatorisk ID-merking av katter.
Åshild Roaldset mener flere katter bør ID-merkes som Mons.
Foto: Marcel Lëlienhof/Dyrebeskyttelsen NorgeDet reagerer Dyrebeskyttelsen Norge på.
– Det er helt uforståelig. Uten ID-merking må Mattilsynet dekke kostnader til nødhjelp som eier egentlig burde dekket, sier Åshild Roaldset.
Hun er veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge. Roaldset mener Stortinget har gjort en tabbe ved ikke kreve obligatorisk ID-merking av katter.
Dette er de mest sentrale tiltakene i dyrevelferdsmeldinga:
- Generelle tiltak:
Jobbe for god bruk av data som allerede finnes hos tilsynsmyndighetene og i næringene om det enkelte dyreholdet for å få bedre oversikt over status
Utrede hvordan løsninger som i større grad ivaretar dyrs atferdsbehov kan fases inn i fremtidige driftssystemer.
Utrede organiseringen av arbeidet med reduksjon, forbedring og erstatning av forsøksdyr.
Utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven.
Innhente mer systematisk kunnskap om årsaken til alvorlig vanskjøtsel av dyr og hvordan dette kan forebygges.
- Tiltak for storfe:
- Opprettholde kravet om løsdrift for alt storfe fra 1. januar 2034.
I fjøs med løsdrift kan dya få bevege seg fritt i et større område, i motsetning til å være bundet eller holdt i bås. I løsdriftsfjøs får dyra større plass og mulighet til å utføre mer naturlige atferder som å gå, legge seg hvor de vil og samhandle med andre dyr.
- Innføre krav om sosial oppstalling av kalver fra to ukers alder.
- Tiltak for småfe:
Arbeide for reduserte tap av småfe på utmarksbeite og bidra til bedre oversikt over tapsårsaker som grunnlag for målrettede tiltak.
Føre en restriktiv rovviltpolitikk i tråd med Stortingets føringer, som bidrar til reduserte tap av sau og lam på utmarksbeite.
- Tiltak for svin:
- Innføre totalt forbud mot fiksering av purker i fødebingen senest innen utgangen av 2027.
Fiksering av purker betyr at purkene blir låst fast i en boks eller system som hindrer dem i å snu seg eller bevege seg fritt, ofte for å beskytte grisungene mot å bli klemt i fødebingen.
Endre totalareal i fødebinger for svin slik at de fastsettes til minst 7,5 kvadratmeter for nybygg.
Gjennomgå og endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden med formål om å innføre økt krav til areal og mykt underlag, og bedre miljøberikelse og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av fjøs eller ved nybygg.
Videreutvikle og klargjøre regelverket slik at det blir enklere å forstå og etterleve.
- Tiltak for slaktekylling:
Følge med på bransjens planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekyllingshybrider, og vurdere strengere regulering dersom ikke omleggingen gjennomføres som planlagt.
Innføre krav om at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys.
Innføre krav om at slaktekylling skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.
- Tiltak for verpehøns:
- Innføre forbud mot nyetablering av anlegg med miljøbur. Eksisterende miljøbur skal fases ut.
Miljøbur er en type bur som gir hønene mer plass og noen berikelser som for eksempel vaglepinner og sandbad, sammenlignet med tradisjonelle bur. Likevel begrenser miljøbur fortsatt hønenes bevegelse sammenlignet med løsdriftssystemer.
Innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for konsumegg, skal få tilgang til berikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.
Støtte næringens satsing mot systematisk avvikling av nyklekkede hanekyllinger av verperase, og arbeide for internasjonalt forbud.
Hanekyllinger fra raser som er avlet for eggproduksjon, altså verperaser, brukes ikke i kjøttproduksjon fordi de vokser for sakte og har lite kjøtt. Derfor blir de fleste avlivet rett etter klekking. Det vil politikerne ha slutt på, og samtidig jobbe for et internasjonalt forbud.
- Tiltak for annet fjørefe og fjørfe generelt:
Innføre krav om naturlig lys i eksisterende fjørfefjøs og alle nye fjørfefjøs. I eksisterende fjørfefjøs kan led-lys md dagslysspekter erstatte naturlig lys.
Innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for kalkun skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.
- Tiltak for tamrein:
Kartlegge årsaker til tap av dyr på beite og bidra til bedre oversikt over tapsårsaker som grunnlag for målrettede tiltak.
Kartlegge helsetilstanden for tamrein med spesiell oppmerksomhet på konsekvenser av utbygginger med videre.
Føre en restriktiv rovviltpolitikk i tråd med Stortingets føringer, som bidrar til reduserte tap av tamrein.
- Tiltak for hund:
Innføre obligatorisk ID-merking og registrering av hund.
Innføre forskriftsregulering av hundeavl.
- Tiltak for katt:
- Innføre forskrift om registreringsplikt for store kattehold.
- Tiltak for hest:
- Innføre forbud mot oppstalling av hest på spiltau i nye staller og ved ominnredning av eksisterende staller.
- Tiltak for herptiler:
Herptiler er en samlebetegnelse for både krypdyr og amfibier, for eksempel slanger, øgler, skilpadder og frosker.
- Gjeninnføre forbud mot herptiler med overgangstid for de som eier dyr som er lovlig å holde etter dagens regelverk.
- Tiltak for viltlevende landdyr:
- Etablere et tverrsektorielt samarbeidsforum for forebygging og reduksjon av dyrepåkjørsler.
- Tiltak for akvatiske produksjonsdyr:
Akvatiske produksjonsdyr er dyr som blir oppdrettet i vann, enten i havet, innsjøer eller elver. Det inkluderer både fisk og skalldyr som er produsert for mat eller andre formål.
Det skal være en målsetning å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Målsetningen skal nås gjennom systematisk arbeid og målrettede tiltak.
Vurdere å øke det maksimale overtredelsesgebyret for overtredelser av dyrevelferdsloven for virksomheter innenfor havbruk.
At data fra utprøving av ny teknologi og metoder som er av velferdsmessig betydning for akvakulturorganismer, kan deles.
Ikke tillate bruk av triploid fisk i matfiskproduksjon.
Innføre krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer eller andre mobile anlegg der akvakulturdyr behandles og håndteres.
Tydeliggjøre krav til velferdskompetanse for slakterier og tilvirkningsanlegg.
Stille tydelige krav til risikostyring og internkontroll i havbruksnæringen.
Innføre krav om tiltak som effektivt forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og områdenivå.
Sikre varig og planmessig bedring av velferden til rensefisk i oppdrett.
- Tiltak viltlevende akvatiske dyr:
Viltlevende akvatiske dyr er dyr som lever i vann og ikke er oppdretta av mennesker.
Det er et mål å fremme bedre kunnskap om dyrevelferd i fiskeriene og blant fritidsfiskere, særlig knyttet opp mot god produktkvalitet, skånsomme fiskemetoder og for å unngå spøkelsesfiske.
Jobbe for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst.
Fremme tiltak for å bidra til at dyrevelferden ivaretas ved fang-og-slipp.
Et fornuftig verktøy
ID-merking gir datamateriale som vil gjøre jobben til Mattilsynet, Veterinærinstituttet og politiet langt enklere, mener Roaldset.
– Det er et fornuftig verktøy i møte med sykdommer, som kan smitte fra dyr til mennesker, sier hun.
Hun legger til at det er et nyttig verktøy for Mattilsynet når de skal ha kunnskap om helsen til katter, og for å få kontroll med dyresamlere.
Nina Brogeland Laache sier at antallet hjemløse katter må reduseres vesentlig.
Foto: MattilsynetMattilsynet mener også at politikerne burde vurdere å forskriftsfeste krav om ID-merking. De har levert et innspill på dette til dyrevelferdsmeldingen.
– Vi ser at samfunnets holdninger til katter og deres egenverdi fortsatt ikke er god nok, sier Nina Brogeland Laache, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.
Hun poengterer at det er sjelden katter smitter mennesker med sykdommer, men forklarer at ID-merking kan ha en indirekte positiv effekt på smittespredning.
For med ID-merking kan man knytte katten til eier som har ansvar for vaksiner.
Ender ofte med avliving
Hilde Røssland forteller at veterinærer jevnlig må avlive katter som kunne vært reddet.
Foto: Den norske veterinærforeningDen norske veterinærforeningen reagerer med vantro på at ID-merking av katter ikke ble obligatorisk i dyrevelferdsmeldingen.
Hilde Røssland, leder i Smådyrveterinærenes forening, forteller at veterinærene jevnlig opplever situasjoner der de får inn katter på avveier.
– Vi har tilfeller der katter kommer inn skadet, men kan reddes. Uten ID-merking vet vi ikke hvem eieren er. Da ender det dessverre ofte med avliving, sier Røssland.
For tidlig å utrede
Landbruks- og matdepartementet skriver i en e-post til NRK at ID-merking i seg selv ikke vil hindre smittsomme sykdommer i å oppstå, eller smitte mellom dyr og mennesker.
Regjeringen oppfordrer likevel alle katteeiere til å merke dyrene sine.
I dyrevelferdsmeldingen vises det til over 80 prosent av alle nye kattunger, ifølge Kjæledyrrapporten 2023, blir registrert i DyreID.
Regjeringa mener likevel det er for tidlig å utrede om merkingen bør gjøres obligatorisk for katter. Først vil de se utfallet av høringen om obligatorisk ID-merking av hunder.
– Bare merkelig
Nå er det «dumpesesongen» igjen. Det vil si perioden der flest eiere etterlater kattene sine.
Det betyr mer jobb for veterinærene, og flere katter som blir avlivet grunnet manglende ID-merking.
Mons ble heldigvis funnet, og skal tilbake til en fosterfamilie etter karantenetiden.
Foto: PrivatI 2024 reddet frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge 3900 katter. De fleste hadde blitt forlatt eller dumpet av eierne sine.
Dyrebeskyttelsen opplyser at veterinærbehandling og medisiner til disse dyrene kostet dem over 19 millioner kroner.
Kostnader som egentlig kunne blitt lagt på eieren.
– Hadde vi fått obligatorisk ID-merking, hadde det vært et skikkelig bra krafttak for å få bukt med hjemløse katter. At man ikke ønsker det krafttaket, er bare merkelig, sier Roaldset i Dyrebeskyttelsen.
Katten Mons kom til rette igjen etter at en i Dyrenes Hus kjente igjen et bilde av Mons i en savnet-gruppe på sosiale medier.
Mariann Asbjørnsen smilte fra øre til øre da Mons ble funnet.
Foto: PrivatHun fikk tak i katten og tok ham med til veterinæren. Takket være ID-chip, kunne veterinæren slå fast at Mons var Mons, og kontakte Asbjørnsen i Dyrenes Hus.
– Mange har lett etter Mons i flere år, men han ligner på veldig mange andre katter. Den eneste måten å dokumentere at det var Mons, er chippen, sier Asbjørnsen.
Publisert 06.05.2025, kl. 19.31