Modi-tegning utløste indisk oppgjør med Norges glansbilde

Statsminister Jonas Gahr Støre tar imot Indias statsminister Narendra Modi. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I et land med 900 TV-kanaler, 17.000 aviser og sosiale medier spres det ukjente bildet av Norge seg meget raskt.

For mange indere er Norge blitt fremstilt som et moralsk foregangsland – et fredelig samfunn som belærer resten av verden om menneskerettigheter, likestilling og demokrati. Men da Aftenposten illustrerte en kommentar 16. mai om Narendra Modi med en karikatur av en slangetemmer, ble reaksjonene i India sterke.

Den siste uken har indiske medier satt søkelys på Norges historie, som har vært ukjent for indere. De gir innblikk i Norges rolle i den transatlantiske slavehandelen, der dansk- og norskeide skip fraktet 100.000 afrikanere, fornorskningspolitikken mot samene og tvangssteriliseringen av tatere og romanifolk.

Mediene viser til diplomaten Terje Rød-Larsens e-post der han skriver til Jeffrey Epstein: Møter du en inder og en slange, så drep inderen fremfor slangen.

Er dette norske fredsmeglere og forkjempere for menneskerettigheter, spør de ironisk. I et land med 900 TV-kanaler, 17.000 aviser og sosiale medier spres det ukjente bildet av Norge meget raskt.

Her er en liten innføring for å sette reaksjonene til indiske medier i en kontekst: Før britisk kolonisering sto India for mellom 23 og 27 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP). Da britene forlot India, var denne andelen redusert til rundt 3,8 prosent. Det var resultatet av en systematisk økonomisk tapping. Økonomen Utsa Patnaik har anslått at Storbritannia tappet India for verdier tilsvarende rundt 45.000 milliarder dollar i dagens verdi.

Men landet har reist seg igjen. Andelen som lever under grensen for ekstrem fattigdom, har falt fra ca. 16 prosent i 2011 til ca. 2 prosent i 2023. Det er takket være reformer og massive velferdsprogrammer innen bolig, sanitæranlegg, matstøtte og finansiell inkludering de siste ti årene.

India er blitt sentrum for oppstartsbedrifter, investeringer, forskning, digitalisering og teknologisk utvikling. Med en årlig vekst mellom 6 og 8 prosent er landet blitt en av verdens raskest voksende store økonomier. Det er mulig Aftenpostens karikatur og kommentar faller i god jord i egne rekker. Men utenfor er det et mageplask.